Alternativt tilsyn

Å overse dette nå vil være et sterkt signal om at en stor gruppe både av tilsatte og leke medlemmer ikke lenger er ønsket i kirken. Det er derfor vanskelig å tenke seg at Bispemøtet eller noe annet ansvarlig organ i kirken vil sitte med et slikt ansvar.

I et innlegg i Vårt Land 13. desember er det likevel dette prestene i Vestre Aker prosti går inn for. Begrunnelsen er først og fremst den at det ikke foreligger noen læremessig splittelse i Den norske kirke.

Prestene har selvsagt rett i at et krav om alternativt tilsyn bare kan fremsettes der kirken er læremessig splittet. Det er derfor den selvsagte forutsetning for det krav som er fremsatt, og i Carissimi argumenterer vi utførlig for at den foreliggende uenighet i Den norske kirke faktisk må forstås slik. En kan være enig eller uenig i den argumentasjon vi her anfører, men det lar seg ikke tilbakevise at det er slik en stor gruppe prester og lekfolk forstår dette.

Kirkemøtets vedtak understreker at det syn kirken alltid har hatt, har den samme kirkelige legitimitet som det alltid har hatt til tross for at en ikke lenger kan legge til grunn at det praktiseres overalt. Skal dette kunne følges opp på en troverdig og inkluderende måte, kan ikke tilhengerne av den nye praksis og den nye lære påta seg å definere hvordan de som fastholder kirkens tradisjonelle lære forstår sin oppfatning. En fortsatt respektfull dialog om denne saken i Den norske kirke er derfor avhengig av at de synspunkter prestene i Vestre Aker her framfører, ikke får oppslutning.

Prestene i Vestre Aker peker videre på at vi ikke kan ha selvbetjening når det gjelder valg av biskop. Det er vi helt enige i, og har derfor understreket både betydningen av en felles kirkelig løsning på spørsmålet om alternativt tilsyn og at vi må ha klare kriterier for når det kan komme til anvendelse. Videre peker de på at vi ikke kan ha ulike tilsynsordninger for prest og menighet. Det er en viktig problemstilling, og vi ser derfor fram til en dialog med biskopene om hvordan vi her kan komme fram til gode ordninger.

Innlegget fra prestene i Vestre Aker en god illustrasjon på mange av de problemer en konfronteres med når biskoper utøver enhetens embete på en slik måte at kirken splittes. Det var mange, også av Kirkemøtets delegater, som mente at disse problemer burde vært tenkt gjennom før en fattet det vedtak som der ble gjort. Nå er det ikke noe annet å gjøre enn å prøve å gjøre det i ettertid. I den prosessen er det viktig at alle impliserte parter får komme til orde med sin egen røst.

Dag Øivind Østereng, Sverre Langeland, Joachim Grün, Knut Alfsvåg

(Vårt Land 18.12.2007)