Betraktninger på veien til reformasjonsjubileet i 2017. Del XVI

”Syng for HERREN, syng en ny sang, syng for HERREN, all jorden!”(Sal 96,1), for Gud har skapt glede i vårt hjerte og sinn ved sin kjære Sønn, som han har gitt oss til befrielse fra syndene, døden og djevelen. Den som for alvor tror dette, kan ikke la være, men må synge og tale med liv og lyst om det, slik at andre hører det og vil komme. Men når noen ikke vil synge og tale om det, da er det et tegn på at han ikke tror, at han ikke hører til i den gledelige nye pakt, men under den gamle, bedervede og triste gamle pakt”. [2]

Luther var i følge sin stilling riktignok teologiprofessor, men på ingen måte slik vi forstår denne tittelen i dag. Forskjellen ligger ganske enkelt i dette: Han reflekterte ikke over troen som et historisk objekt og en samfunnspolitisk oppgave, men det han underviste, skjedde– og det virker i dag på samme måte – ”ut fra tro og i tro”(Rom 1,12). Dette viser seg allerede i hans skrifter. Av disse er langt de fleste skriftutleggelse. I form og innhold kan man ikke se forskjell på utleggelsen i akademiske forelesninger og det store antallet prekener, i alle fall i den grad disse er blitt bevart: Guds ord blir forkynt, og Gud taler og handler i Ordet.

Det er vel på denne bakgrunnen vi må forstå at det finnes tallrike og lærde verker om ”Luthers teologi” der det særpregede ved hans teologiske erkjennelser blir analysert i historisk sammenheng. Men i hvor høy grad Luthers reformasjon inntil i dag ganske umiddelbart har bestemt vårt kirkelige liv, blir her stort sett, hvis ikke fullstendig, oversett. Det som er dagligdags, blir knapt oppfattet som noe spesielt, nemlig at vi har Den hellige skrift på tysk. I mange land, slik også i Tyskland, var det først gjennom bibeloversettelsen at et litterært språk overhodet ble utviklet. Her er altså ikke problemet hvordan Guds ord kommer inn i språket, men heller hvordan Guds ord danner og beriker språket. Mange ord, stående uttrykk og bilder i vårt språk kommer fra Den hellige skrift. Hele vår kultur – bildende kunst, diktning og musikk er preget og beriket av Den hellige skrift.

Likedan er det for oss selvfølgelig at gudstjenesten ikke holdes på det latinske kirke- og vitenskapsspråket, men på vårt morsmål. Her har Luther i flere skrifter lagt grunnlaget, for eksempel ”Deutsche Messe” fra 1526.

Og til sist: Luthers 37 sanger på tysk, til dels oversatt fra latin, til dels diktet og også komponert av ham selv. Han har satt sammen, eller tatt initiativ til, flere salmebøker som menigheten i likhet med Bibelen kunne få i hånden og ta med seg hjem. Å eie bibel og salmebok, i tillegg til katekisme, er i dag like overkommelig som selvsagt. Skulle ikke det samme gjelde med hensyn til bruken, eller ser vi ikke hvilke skatter som her er skjult? Luther om dette: ”I bøkene er det nok som er skrevet, ja, men alt er ennå ikke drevet inn i hjertene”. [3]

Siden reformasjonen har vi fått en stadig voksende skatt av sanger og en kirkemusikk knyttet til disse i våre sangbøker. Akkurat på dette området er som regel skillelinjene mellom kirkene opphevet, og det langt på vei også overfor samfunnet. Dette gjelder i første rekke, men ikke utelukkende, verker av Johann Sebastian Bach, som med sine kantater og pasjoner bygger opp menigheten, fyller hjertene og drar selv de som står langt borte til Det glade budskap.

”Den som synger, ber dobbelt” i følge kirkefaderen Augustin. Synge kan man gjøre i kirken, og det er en avgjørende berikelse av gudstjenesten at ikke bare presten og et schola cantorum eller et kor synger, fortrinnsvis på latin, men at menighetssangen danner en hovedbestanddel av gudstjenesten. Synge kan man også gjøre alene, i familien og på skolen, slik dette jo skjer overalt, særlig blant ungdom. Men hva blir sunget, og hva blir lært utenat?

”Evangeliets glade budskap om Guds nåde skal prege menneskenes liv i hverdagen og få en fast plass i menneskenes hjerter gjennom sang. Sangene i menneskenes hjerter er slik Den hellige ånd tar bolig i oss (Rom 8,28 f)… Når man synger sanger, skjer den umiddelbare kommunikasjon Gud - menneske ikke bare ’face to face’[ansikt til ansikt], men ’heart to heart’[hjerte til hjerte]. Sammenlign med Luthers formulering i hans første salme ’Nun freut euch lieben Christen gmein: Er wandt zu mir das Vaterherz, das war bei ihm fürwahr kein Scherz’ ….”(EG 34,3) [4] [Nu fryde seg hver kristen sjel, sit hjerte vendte han til meg og kosted derpå faderlig det kæreste han havde].

Det kunne være mye å si til disse sangene, noe man kan lett selv oppdage hvis man slår dem opp i salmeboken, leser og synger dem, og derved også tar dem inn i hjertet. Men her likevel kun en bemerkning: Salmen ”Eine feste Burg ist unser Gott, ein gute Wehr und Waffen…” [Vår Gud han er så fast en borg, han er vårt skjold og verge…] etter Salme 46 nøler man i dag ofte med å synge, eller man synger den overhodet ikke, fordi den virker så kampglad. Men etter innholdet er det imidlertid en trøstesalme for å gi styrke i anfektelse og forfølgelse, helt til ”nehmen sie den Leib, Gut, Ehr, Kind und Weib..! [og tok de enn vårt liv, gods, ære, barn og viv…].

De som har med seg en utenatlært sangskatt, og dette er det ved øving hjemme og god undervisning også i dag helt ut mulig å tilegne seg, vil oppleve hvordan man på samme måte som med bibel og katekisme får et språk i troens anliggender. Også på dødsleiet vil både den døende og de som er hos ham, oppleve hvordan man kan tale når man ikke finner ord; hvordan man selv ennå kan nås når sansene svinner hen.

I sin fortale til samlingen av begravelsessanger fra 1542 skriver Luther:”Vi synger heller ingen sørge- eller lidelsessang ved våre døde og våre graver, men trøstende sanger om tilgivelse av syndene, om ro, søvn, liv og de avdøde kristnes oppstandelse, for at vår tro skal bli styrket og menneskene bli inspirert til den rette andakt”. [5]

Sluttnoter

[1] Den første salmen fra 1523 som Luther skrev ”om de to Kristi martyrer, brent i Brüssel i 1523 av sofistene fra Louvain”.

[2] WA 35, 477, 4-12. Fortale til Babsts sangbok fra 1554. (Babst: Navnet på boktrykkeren).

[3] Deutsche Messe [Tysk messe], WA 19,78.

[4] Konrad Klek (professor i kirkemusikk og universitetsmusikkdirektør i Erlangen), Salmer – vår kirkes skatt. I: Den lutherske kirke i verden. Årbok til Martin-Luther-Bundes [Martin Luther-forbundet] 2015. Erlangen 2015.31-44.34. Oversettelsen til dansk er fra Dansk Salmebog nr 487. EG (Evanglisches Gesangbuch): Sangboken til Den evangelisk-lutherske kirke i Tyskland.

[5] WA 35, 478, 31-479,2.