Carissimi – godt nytt kirkeår!

Dette er en god og håpefull nyhet, ikke kun for en lang rekke prester, men også for menigheter og enkeltmedlemmer av kirken. Vi opplever nå dager der det er resignasjonen, utmeldingen, enda løsere bånd til kirken som har preget overskriftene i den kristne dagspressen. Tvetydige signaler sendes ut til kristenfolket. På den ene side blir ingen oppfordret til å melde seg ut av kirken, men på den andre side sier lederne at de vil etablere alternativer til fellesskapet i kirken. Samtidig står sentrale tillitspersoner i organisasjonene fram og sier at de nå melder seg ut. Har ikke organisasjonene noe de ønsker å kjempe for lenger i Den norske kirke? Har dere gitt opp? Skal kirken nå overleve som celler i Normisjon, Sambandet og Indremisjonsforbundets forsamlinger? Hva slags kirkesyn er det?

Midt i denne situasjonen kan vi nå glede oss over at det skjer noe positivt og enestående i kirken. Vil ikke organisasjonene støtte dette aktivt? Det er totalt ubegripelig! Det skjer faktisk noe positivt med tanke på en framtid for apostolisk tro innen Den norske kirke. Akkurat nå skjer det en bevegelse innenfor kirken som mangler sidestykke i nyere norsk kirkehistorie. Vi er per d.d. 451 personer i Den norske kirke som har satt våre underskrifter under på oppropet ”For enhetens skyld.” Mange av oss, langt over antallet på 137 vigslede, har faste stillinger, tjenester og oppgaver i kirken. Vi representerer om lag 10 prosent av de vigslede medarbeiderne i kirken, og et godt og representativt utvalg av kirkens leke medlemmer. Denne gruppen er vår felles mulighet. Hvem andre skaper håp for vår kirke enn denne flokken? Hvem andre har en strategi for kirken? – Så langt jeg har registrert finnes det ingen andre. Alle andre utspill og innspill går på hva organisasjonene hver for seg har tenkt å gjøre og råde sine medlemmer til. Men ingen andre har en vei for kirken. Tenk på menighetene!

   Vi som står på denne listen, vi er kirkens håp med tanke på å skape det rom som må til for å videreføre en apostolisk preste-, diakon- og katekettjeneste i kirken. Vi står i spissen for å kjempe fram ordninger som kan ta vare på muligheten for at kirken også i framtiden vil kalle medarbeidere som står fast på kirkens grunn i Skrift og bekjennelse. Vi kjemper for at enkeltmedlemmer i kirken også i framtiden skal ha en kirke de kan leve troens liv i med frimodighet. For at dette skal lykkes må ordningene også sikres til topps gjennom et alternativt tilsyn.

Noen prøver å skape tvil omkring intensjonene med Carissimi. Det er for høykirkelig, sies det. Det går for langt i kirke- og embetsforståelsen i forhold til mitt lavkirkelige ståsted, er det andre som understreker. La oss få presisere, vi har kun én agenda med oppropet, å bli værende i Den norske kirke. Men skal det være mulig i framtiden må den læremessige splittelsen i kirken få ordningsmessige konsekvenser. Nå vil Bispemøtet vurdere dette på nytt. Det er gode nyheter. Alle som ønsker å bli værende i Den norske kirke, men som trenger trygghet for at det er rom for å forkynne og praktisere apostolisk kristendom også i framtiden har nå ett valg, nemlig å gi oppropet ”For enhetens skyld” et så bredt mandat som mulig. Det er fortsatt mulig å slutte seg til (www.carissimi.nu). Alternativet er sørgelig, nemlig fortsatt resignasjon, utmelding, eller tilpasning og utarming av Den norske kirke.

Vi som står bak Carissimi gjør dette arbeidet i kjærlighet til Den norske kirke og det norske folk. Vi er ikke villige til å gi opp kampen for vår kirkes åndelige liv og framtid. Vi ønsker at det i kirken også i framtiden skal forkynnes til omvendelse og tro. Vi ønsker at det skal være menigheter som kan gi de som tror støtte til å leve et helllig liv, i forsakelse, kjærlighet og sannhet.   Carissimi!

Dag Øivind Østereng

Sokneprest i Ulvik

(Dagen 11.12.2007)