Carissimi kaller Den norske kirke

Etter Lærenemnda 2006 har Den norske kirke vært splittet som kirke i et viktig etisk lærespørsmål. Alle i kirken vil kunne si seg enig i dette, selv om alvoret i denne splittelsen har vært ulikt vurdert. Halvparten av Lærenemnda så på splittelsen som et spørsmål om "to uforenlige syn." Uforenlige syn er det riktige ordet, fordi en samlivsetikk kan ikke fastholde noe som synd og samtidig noe som kan godkjennes. Det er sannhetsspørsmålet det her står om, og dermed også kirkens læremessige identitet. Derfor handler det også om mer enn syn og meninger som det kan være rom for i én og samme kirke. Om prest A legger hendene på to av samme kjønn og på Guds vegne velsigner deres samliv som et ekteskap, mens prest B i nabosoknet samtidig på Guds vegne tilsier syndenes forlatelse til noen som bekjenner homofilt samliv som synd, er det ikke mulig å hevde at disse prestene forvalter den samme tro.

Grensedragning er krevende. De tre biskopene som leverte utredningen "Kirkens enhet og troens fundamenter" hevdet at "å likestille homofilt samliv med det heterofile ekteskapet er kirkesplittende vranglære." På liknede måte ga mange av våre biskoper uttrykk for alvoret i situasjonen da de tok til ordet for alternativt tilsyn i forbindelse med den såkalte Majorstua-saken.

Kirkemøtet har åpnet opp for en ny forvalting av tilsettingsvilkår i Dnk. Slik sett fikk vi med vedtak 7/07 i Kirkemøtet også en forvaltningsmessig splittelse mellom bispedømmer og menigheter i Dnk. Nå står liturgier for tur, og drakampen er allerede i gang. Carissimi kan selvsagt ikke tilrå slike liturgier, men ser at vil være vanskelig å hindre at de kommer.

Tiden har kommet for å si med biskopene "Rom for den andre part."

Carissimi sitt anliggende er ikke å undergrave det rommet Lærenemnda og Kirkemøtet har åpnet for den nye læren. Vårt anliggende er å sikre et rom for vanlig tradisjonell kristen tro og lære i Den Norske Kirke. Derfor arbeider Carissimi videre for at det nå etableres to kirkerettslige rom der grenselinjene innad i kirken trekkes opp etter bekjennelsesmessige kriterier.

Bispemøtet hadde alle muligheter til å begynne å tenke en to-modells-løsning da vi i Carissimi initierte en prosess fram mot alternativt tilsyn, men Bispemøtet har så langt ikke villet gå inn på disse premissene.

De som står med oss i Carissimi vil på ny kalle vigslede og leke medarbeidere til tilslutning, gamle og nye, for å skape det rommet som så langt ikke finnes i Den norske kirke. Vi sender derfor ut til alle menigheter handlingsprogrammet "Carissimi kaller" og ber hver enkelt mottaker om å tenke nøye over om ikke det er tid for å velge ståsted. Vi tror at kirken som helhet vil utarmes og rekrutteringsproblemene til kirkelige stillinger vil øke om kirken fortsetter å tappes for aktive medlemmer som står på den tradisjonelle læren.

Engasjementet til ungdommen i Bjørgvin kan illustrere dette. Ungdomstinget i Bjørgvin, samlet 13.-15. mars 2009, vedtok følgende resolusjon: «Vi har sett kirken følge etter liberaliseringen i samfunnet. Det er forståelig at unge "konservative" kan oppleve å bli skvist mot kanten av medlemsskapsstupet, at de er usikre på sin fremtid i Dnk. Kirken må gå langt i å komme dem i møte og gi dem grunn til å tro på en fremtid i Dnk. Biskopene må handle nå!»

Synspunktene vil variere hos ungdom som hos resten av kirkens medlemmer. Men alle, absolutt alle, bærer vi et tungt ansvar for hverandre og for kirken.

Knut Alfsvåg, Joachim Grun, Sverre Langeland, Dag Øivind Østereng