En filmanmeldelse av filmen Katharina Luther

Filmen Katharina Luther som nylig var å se på Das Erste (en av Tysklands offentlige TV kanaler) retter søkelyset mot den personen som fra 1525 av ble Martin Luthers aller nærmeste ledsager – og dermed også en sentral skikkelse under reformasjonen – kvinnen Katharina Luther.

Hvem var denne konen til reformatoren, som Luther kalte for «meine liebe Herrin», og hvilken innflytelse hadde hun på Luther og reformasjonen?

Filmen setter disse og lignende spørsmål på dagsorden – et perspektiv som opp gjennom århundrene ikke har vært noe særlig belyst.

I den hjerteskjærende åpningsscenen får vi se lille Katharina bli levert på døren til klosteret av faren og broren. Den lille jenten vegrer seg, men får bare til svar «vi gir deg det evige livet i gave». Hva datidens klosterliv innebar går fint frem av scenene som viser Katharinas strengt regulerte klosterhverdag som ung nonne. Kontrastene mellom den tunge, mørke, innestengte tilværelse bak klosterets murer og den vunnede friheten etter flukten derifra taler et tydelig språk om hvilken befrielse hun må ha følt på da hun og 11 andre nonner klarer å rømme.

Filmen bidrar til å rette søkelyset på en del dilemma som den unge Katharina von Bora stod ovenfor etter å ha forlatt klosteret. De flyktige nonnenes hjelpeløshet og utfordringen med det å starte helt på nytt i livet er noe som man kanskje har lest om og registrert, men bilde og lyd hjelper en å bli enda mer bevisst på hva slags følelser den unge nonnen kan ha kjent på. – Den veldig harde og ufine velkomsten i Wittenberg kan ha en noe sjokkerende virkning på seerne, men den er sannsynligvis ikke langt ifra hvordan det kan ha vært i virkeligheten.

Filmen gir et treffende bilde av Katharina von Boras personlighet. En ung kvinne som er selvbevisst, reflektert og handlekraftig. Noe som ikke minst viser seg i hvordan hun nekter å bli giftet bort til friere som hun ikke går god for. Katharina er også i stand til å tenke kritisk og nytt. Hun stiller seg f.eks. i begynnelsen kritisk til at man tjener penger på Luther og reformasjonens sak. Slik mistenker hun Lukas Cranach for å berike seg på Luther-portrettene sine. Mot datidens regler ønsker Katharina å jobbe i apoteket i Wittenberg, men hun blir nektet, selv om hun fra sin tid i klosteret har mye kunnskap om hagedrift og helbredende urter.

Filmen får dermed frem at Katharina von Bora på mange måter er en moderne kvinne som ikke lar seg undertrykke av datidens oppfatning av kvinnens rolle i samfunnet. Hun fremstår som selvbevisst og myndig, kunnskapsrik, flittig og samtidig med empati. Hun er et selvstendig individ som ikke lar seg diktere, slik det var tilfelle i klosteret hun rømte fra.  Dermed skiller hun seg ut fra kvinner flest på denne tiden. Vi får også se noe av hennes indre trosliv i filmen, men det vektlegges ikke så mye. Kanskje er dette et minus med filmen.

Det er mer hennes praktiske og jordnære sider som fremtones. Slik f.eks. når hun ved hard egeninnsats pusser opp det gamle, falleferdige klosteret som hun og ektemannen Martin Luther bor i. Det er Katharina som tar de praktiske grepene som innebærer hardt fysisk arbeid og kloke valg. Etter hvert har hun fått omgjort det som var en falleferdig rønne til et blomstrende herberge for studenter og andre gjester som strømmer til langveis fra. Hun dyrker i egen hage, kjøper land som hun lar bestille. Med andre ord: hun er en særdeles dyktig forretningskvinne, og en kan her komme til å tenke på beskrivelsen av En god kone, slik vi finner den i Salomos ordspråk 31,10-31.

Det er nok ikke tvil om at bildet som filmen tegner av Katharina Luther også stemmer godt overens med moderne kvinners selvoppfatning og forståelse av deres rolle. Dermed kan det være en viss fare for at vår samtids oppfatninger, slik vi finner dem i vår vestlige verden, har farget noe av på hvordan filmens hovedperson fremtones.

Slik også når Martin Luther gir en fortvilet Katharina som flykter fra en av sine friere, rådet om å «Forbli sterk i troen på deg selv…!». Her og annensteds kan det virke som om Luther og Katharina taler med vår samtids røst.  Men uansett, etter min mening, gir filmen et fortsatt ganske sannsynlig perspektiv på hvordan de virkelige karakterene kan ha vært og hva slags samtaler de kan ha ført.

Bildet som filmen tegner av Katharina Luther samsvarer stort sett godt med beskrivelsene som vi har fra hennes ektemann Martin Luther, som spøkefullt kalte henne for «min kjære herr Käthe» eller «min kjære griseoppdretterske».

Filmen får fint frem hvordan Luther verdsetter sin kone Katharina. Han lar henne ikke bare få styringen over de praktiske tingene i huset, men inkluderer henne også i teologiske spørsmål. – «Hva sier du til det Katharina?» er en setning som forteller mye om den respekten som Luther i løpet av ekteskapet utvikler ovenfor sin kone. Når Luther, som strever med depresjoner og søvnløshet, går med på at Katharina finskriver noen av manuskriptene hans som skal trykkes dagen etter, og når han så ser hvor godt hans skrivekyndige kone har mestret dette og dermed vært ham til god hjelp, kommer det prompte fra hans munn: «Du er en bemerkelsesverdig kvinne Katharina Luther.»

For Martin Luther er konen Katharina «Guds hjelp», et attributt som han sier til henne i en av sluttscene i filmen. Også gjennom denne for den tid uvanlige verdsettingen av sin kone er Martin Luther på mange måter revolusjonerende. Dermed kan filmen på sett og vis også brukes til å fremheve både Katharina og Martin Luther som forbilder for et godt ekteskapelig forhold. Et forhold som naturlig nok også møter utfordringer og påkjenninger, særlig når ekteparet mister sin datter Magdalena og Martin Luther med voksende alder blir mer og mer hissig, kantete og strever med sorg og depresjoner.

Filmteknisk sett er filmen godt laget. Kontraster og kameraperspektiv bidrar til at en lett kan leve seg inn i fortellingen. Omgivelsene og kostymer osv. virker autentiske, og skuespillerne Caroline Schuch (i rollen som Katharina) og Devid Stresow (i rollen som Martin Luther) gjør en god jobb i hovedrollene (selv om jeg personlige måtte vende meg til den høye og godt bygde Stresow i Lutherrollen).

Når det gjelder formidling av selve reformasjonens budskap, sentrum i Martin Luthers teologi – korset – så er dette noe jeg hadde håpet på kunne komme sterkere frem gjennom en slik film. Mange trossetninger forblir på et heller abstrakt og generelt plan. Guds kjærlighet nevnes: «Vi kan stole på Herrens kjærlighet, også i døden.», men det mangler et klart evangelisk ord om Jesu soningsdød og oppstandelse.

Likevel dukker det opp noen setninger om troen her og der, men det merkes at hovedfokuset i denne filmen ikke ligger der. Dette er etter mitt syn en klar svakhet med filmen.

Et uttrykk som derimot er av stor betydning er: «das ganze Leben» («det hele livet») – noe som både brukes av Martin og Katharina i ulike sammenhenger og som er ment å vise hvor livsglad og jordnær den tidligere munken og nonnen var. Å «leve det hele livet» eller å «leve livet fullt ut» står dermed også i en teologisk kontrast til den asketiske, selvfornektende klostertilværelsen, der målet var å oppnå det evige livet ved å forsake livets gleder her og nå.

Katharina Luther – som filmens tittel heter – er et eksempel på en kvinnes kamp for å kunne utnytte sitt gudgitte potensiale innenfor de gudgitte rammene. Hun er ikke bare Katharina Lutherin i denne filmen, dvs. ikke bare sin manns kone, men seg selv i denne filmen.

Spørsmålet som trenger seg frem er dermed: hva hadde reformasjonen og reformatoren vært uten Katharina? Hadde Martin Luther holdt ut i de mange kampene som raste rundt ham uten denne kvinnen? Filmen slutter med å nevne at Katharina Luther og hennes innsats for sin mann, reformatoren og dermed også for reformasjonen, i tidligere tider har vært et forglemt kapittel.

Selv om det må sies at det i nyere tid har vært forsket på dette, så er filmen om Katharina Luther et godt bidrag til å fremme hennes gode navn, rykte og forbilde til det brede publikum.

Det lønner seg å se filmen Katarina Luther, ikke bare fordi den bevisstgjør og åpner nye perspektiver på reformasjonen og dens hovedaktører, men også fordi den understreker kvinners gudgitte likeverd og potensiale, og fordi den kan være et inspirerende eksempel for ektefolk til gjensidig overbærenhet og verdsettelse.

Filmen er en tysk produksjon fra året 2016 og språket er tysk. Den har vært tilgjengelig frem til 08. mars. Det ligger fortsatt mye interessant materiale tilgjengelig her.

Interessant er også dokumentaren Luther und die Frauen som ligger her frem til 22.05.2017.