Fellesmail fra Carissimi

Kjære medarbeidere

Bispemøtet var samlet i går, og de fleste har sikkert fått med seg det de da formidlet.

Vi blir ikke møtt av biskopene når det eneste de uttaler til oss er at de "erkjenner uroen." Gjennom dette har BM vist at de ikke forstår alvoret i situasjonen. Vi er i en akutt tillitskrise i seks av landets bispedømmer, en krise som vi sammen har betegnet som en bekjenneslessituasjon i Carissimi. Denne situasjonen blir ikke bort selv om BM sier at vi må forholde oss til landets elleve biskoper i hver vår region. Da erkjenner de ikke problemet, men forsøker å feie det under teppet.

Vi har bedt BM om å svare oss konkret på en rekke spørsmål. Disse spørsmålene har ikke BM drøftet internt, og heller ikke svart på utad. Det er ikke å ta oss på alvor å overse konkrete spørsmål. Slik skapes det ikke dialog.

Vi sier derfor at det svaret de nå har gitt er en indriekte avvisning av oss som ser situasjonen som en bekjennelsessituasjon. De går nemlig ikke inn i den konkrete problemstillingen, og det må de. Når de ikke gjør det, er det er bakgrunnen for ordene som står i DagenMagazinet om at vi er satt på indirekte oppsigelse. De innrømmer ikke nødvendigheten av et tilsyn som står fast på apostolisk tro i dette spørsmålet.

Bispemøtet må svare på det grunnleggende spørsmålet om det er rom for oss som mener at vi her står ovenfor "to uforenlige syn," der det ene er vranglære i strid med Den hellige Skrift. Og om det er rom for å si det, må de komme opp med ordninger som tar vare på oss og på kirkens apostoliske tro. Foreløpig er vi ikke kommet et eneste skritt videre.

Bispemøtet har satt ned et utvalg som skal se på hva kirken har sagt tidligere i tilsynsspørsmålet. Vi i Carissimi har studert dette nøye og finner ikke at det arbeidet som er gjort tidligere gir et tilstrekkelig grunnlag for det som nå må gjøres. Derfor må vi avvise relevansen av et slikt utvalg. Det er ikke for å låse prosessen med BM, men for å skjære igjennom så det som må utredes tar utgangspunkt i den faktiske bekjennelsessituasjonen. Det har ikke biskopene lagt til grunn med det utvaglet de har pekt ut.

Vi i Carissimi har levert solide innspill, bedt om en seriøs dialog, og brukt mye tid og krefter på å presentere vårt syn, vår analyse og vårt ståsted, Det er derfor smertefullt når biskopene ikke engang går inn og svarer oss på helt konkrete spørsmål. Det er ikke å ta oss på alvor som gruppe. Vi sier derfor til BM at vi ikke har kommet et eneste skritt videre med det som har skjedd, og at de nå må ta situasjonen på en helt annen måte.

Til forsamlingen av underskrivere vil vi si at håpet ennå ikke er ute, men at vi må våge å være helt tydelige på alvoret i situasjonen og ikke slå av på de nødvendige handlingspunktene som vi sammen har sluttet oss til. Bare ved samhandling utgjør vi det nødvendige presset som BM trenger.

Guds fred!

Dag Øivind Østereng

Sokneprest i Ulvik