Fremgangsmåte ved sørgesamtaler og begravelser

A. Tidsberegning

Normalsituasjon: 1-2 t sørgesamtale  ½-1 t forberede minnetale      ½-1 t forberede andakt

B. Telefon for å avtale sørgesamtale

• God dag, jeg heter Harald Kaasa Hammer og er kapellan på Nøtterøy. Jeg ringer i forbindelse begravelsen på tirsdag.
• Forsikre meg om at jeg snakker med rette vedkommende.
• (Skal vi si ’Kondolerer’? Det er utbredt i en del kretser, men sier veldig lite.)
• Er det noe som kom brått på?
• Hvordan går det med dere? (Ganske kort. Dette er bedre enn ”Hva skjedde?” - Det kan bli for langt. NB! Viktig med åpne spørsmål. Ikke forutsett sorg.)
• Jeg vil gjerne møte dere på forhånd. (Avtale tid og sted. Fortrinnsvis i avdødes hjem, eller hos nærmeste pårørende.)
• Hvem kan være til stede? Vær nøye med å sjekke opp om de en snakker med er de nærmeste pårørende, og om noen evt. holdes utenfor.

C. Hvem skal delta i sørgesamtalen?

• Hva med fraskilte ektefeller og tidligere samboere? Separate samtaler?
• Ulike kull barn.
• Nære venner der hvor det er fjernt forhold til juridisk pårørende.

D. Momenter til sørgesamtalen

Vær varsom med å ha skjema i bakhodet ved samtalen. Samtalen kan dreie i helt andre retninger, og likevel være fullgod.

1. Innledning

• Presentasjon. Evt bli-kjent-prat: litt om stedet, huset, stua.
• Verdsett å få komme hjem til dem, servering e l.

2. Tilnærming

Gjenta fra telefonsamtalen: Hvordan går det med dere?

3. Hva skjedde ved dødsfallet?

• Få dem til å fortelle hva som skjedde. Få hver av dem til å si litt om sine opplevelser da det skjedde. (Behov for hver av dem å få være førsteperson en stund.)

4. Fikk dere snakket ut?

• For de pårørende er det en fordel med en viss tid på dødsleiet, så de får tatt skikkelig farvel, eventuelt får gjort opp ting seg imellom.
• Barns behov for å få sagt "Ha det".
• Det kan være viktig for de pårørende å vite om den døende hadde gjort opp sin sak med Gud. Lettelse.

5. Kontakten med begravelsesbyrået

• Tiden mellom dødsfallet og sørgesamtalen.
• Hva med annonsering. Anbefale annonsering, da en ellers privatiserer dødsfallet.
• Hva med "Vennligst ingen kondolanser og ingen blomster til hjemmet"?

6. Hvordan tar hver av dere dette i dag?

• Er dere slitne?
• Gruer dere for begravelsesdagen? Jeg håper dere ikke føler at den bare er noe dere må igjennom, men kan kjenne at det er en god måte å ta avskjed på.
• Motivasjon: fire perspektiv på begravelsen
  - Samfunnet har gravferdslover som skal markere menneskeverdet.
  - Kirken har forskrifter for begravelse og bisettelse som setter dødsfallet inn i en kristen ramme, og uttrykker omsorg for de etterlatte. Begravelsesritualet er formet ut fra kirkens erfaringer. Elementene i handlingen er tilpasset barna, f eks senkning.
  - Lokale tradisjoner omkring minnetale, hvor hvem skal sitte, minnesamvær m m.
  - Begravelsen er pårørendes og andre sørgendes avskjed med avdøde. Det er viktig at de pårørende ikke kjenner seg fremmedgjort i forhold til begravelsen, og stilles fritt i forhold til lokale tradisjoner.

7. Tolkning av døden (Dersom det er naturlig i samtalen. For meg er det meget sjelden.)

• Er det en mening med dødsfallet?
• Mening i det gode, men ikke i det onde?
• Mot eller med Guds vilje?
• ”Det var godt han fikk slippe.” Hvem var det godt for? (NB Varsomhet!)
• Begrenset levealder er Guds bremse på verdens ondskap.

8. Kort gjennomgang av hva som skjer på begravelsesdagen

• Tid for fremmøte. Hvem skal sitte hvor? De juridisk pårørende avgjør.
• Musikk og sanger.
• Er det ønskelig med en minnetale, og hvem skal holde den? Den er ikke nødvendig og det er ikke nødvendigvis presten som skal holde den. (Dette kommer vi tilbake til)
• Andakten. Ikke minnetale, men forkynnelse til dere som er samlet i deres situasjon.
• Ved bisettelse: Jordpåkastelse inne. Skal kisten stå eller bæres ut til bilen?
• Hvem skal bære? (Ikke nødvendig for presten å vite dette. Det er kanskje ikke avgjort.)
• Hvem skal gå rett etter kisten?
• Det som skjer ved graven.
• Hilse på fremmøtte etter begravelsen. Vi anbefaler å ha denne kontakten med de fremmøtte ved graven, i stedet for å måtte ta den med hver av dem neste gang de treffes.

9. Forberedelse av minneord

• Be om å få se bilde.
• ”Når jeg skal formulere minneord er det tre ting som er viktige for meg:
        - Hvis den døde kunne høre det jeg sa, skulle han si ”Det var greit!”
        - Alle skal skjønne hvem jeg snakker om.
        - De som er møtt frem skal føle seg inkludert.”

Til hvem?

• Fokusering på ulike gruppers sorg. Ellers forutsettes det at de andre fremmøtte bare er der for å støtte den nærmeste familie, og ikke har sin egen sorg over avdøde.
• Ulike nettverk: slektninger, venner, foreninger, naboer, arbeidsplass, tidligere bosted. Kriterium for hvem som bør nevnes: de som antas å møte frem i begravelsen.
• Ulike holdninger hos tilhørerne: sjokk, sorg, høflighet, lettelse, medfølelse.

Utforming av minneordene

• Profil eller maleri? Profilen skal ha så enkle streker som mulig, men slik at alle kjenner avdøde igjen.
• Bautastein. Noen familier ønsker en kort livshistorie.
• Reservasjon når vi er usikre på informantene: ”De pårørende jeg har snakket med, sier de vil huske ham som...”
• Skrive slik at pårørende jeg har snakket med kan lese det. Dog er det bedre at tilhørere etterpå kan kritisere presten enn at de kritiserer informantene.
• Sjekke sterke uttalelser om avdøde. Referansepersoner?
• Generelle uttalelser kan krenke ved forskjellsbehandling. F eks dersom en bestemor har favorisert noen barnebarn, mens andre har vært uinteressante, - da vil et generelt utsagn om at ”hun var en god bestemor” virke fremmedgjørende.
• Bør presten si at avdøde var en kristen, dersom pårørende forteller det?
• ”Vi lyser fred over hans minne.” Dette er antagelig opprinnelig et ønske om at avdøde ikke skal plage noen etter sin død. I vår tid er det nærmest en tom formel. Ved mye uro rundt avdøde eller mellom pårørende, gir det mening å be om fred rundt avdødes minne.

Når andre skal si minneordene

• Stå ved siden av. Klar til å ta over.
• Instruksjon: Skriv alt du skal si, maks ½ A4-side. Tal om avdøde, og ikke til ham. Ikke "Jeg vil takke deg, pappa…" men "I dag vil jeg takke for det pappa har vært…" (I Aftenpostens minneord, kreves det at avdøde omtales i 3. person.)

Når avdøde etterlater seg store sår

• Når avdøde har vært en stor belastning for de pårørende, kan det være en hjelp til å komme videre at presten nevner dette i minnetalen, f eks: ”Avdøde hadde et sammensatt sinn...”, ”Det har ikke vært lett for de pårørende...”, ”Avdødes alkoholisme...”. Slike partier av minnetalen må vurderes meget grundig, og må bare skje etter klare ønsker fra de pårørende og avtaler med dem.

10. Tips til andakten

• Hadde avdøde noen yndlingssalme e l?
  ”Han var ikke noen kirkens mann, men han var så opptatt av Johannesevangeliet.”
• Be evt. om å få se bibel eller salmebok.

11. Orienteringer og avrunding av samtalen

• Markering under kunngjøringene påfølgende søndag.
• Minnegudstjeneste Allehelgensdag.
• Invitasjon til videre kontakt med presten.
• Orientere om sorggrupper.
• Forberede pårørende på overraskende sorgreaksjoner.
• "Det må være verre å miste en som en ikke har vært glad i, enn en som en har vært glad i." (Bernt Baldershage)
• Avrunding: "En sørgesamtale som dette kan oppleves som møte i en verdikommisjon." (Harald Bryne)

12. Bønn?

• ”Det er noen som ønsker at presten skal be en bønn ved slutten av en slik samtale, mens andre synes det blir veldig kunstig. Vi skal jo be i kirken… Jeg ber for dere uansett, det er en del av jobben min… Nå må dere ærlige si hva dere ønsker.”
• Formulering av bønnen:
  ”Kjære Gud! Vi takker deg for det livet som nå er slutt. Takk for NN og det han har vært for all sine. Vi ber deg for NN at du må ta imot ham med nåde og barmhjertighet. Vi ber deg for begravelsesdagen, at den må bli en hjelp til å få sagt farvel på en god måte. Takk for at vi får komme i ditt hus og ta farvel med dem vi har mistet. Takk for at du er vår Gud. Så ber jeg deg for dette huset, for dem som bor her, og alle som går ut og inn her. Vi ber deg bevare og velsigne oss alle. Amen.”

E. Forberedelse av andakten

• Hva skal være tema, form og sikte?
• Gjenspeiling av ”tonen” i denne begravelsen. Lettelse, sjokk, fortvilelse, takknemlighet.
• Trøst i tapet.
• Tolkning av situasjonen.
• Perspektiv på den store sammenhengen.
• Plass til sorgen i kirkerommet og i troen.
• Jesus-konsentrasjon. ”Hvis du ikke finner noe spesielt tema, så snakk sentralt om Jesus. Da kan du ikke bomme.” (Christopher Woie)
• Hvordan skal vi forkynne om håpet, i forhold til at mennesker kan bli frelst eller gå fortapt?

F. Barns deltagelse ved gravferd

• Endringer i synet på barn og begravelse de siste årene.
• Sorg og barn. De som vil bør få være med til begravelsen. ”Det skjer noe som jeg ikke får være med på.” Syning.
• Hvordan forklare barn om kremasjon? F eks: ”Når vi legger bestefar i kisten og graver den ned på kirkegården, blir han til jord etter en stund. For at kroppen hans skal bli fortere til jord, settes kisten med bestefar i en ovn, og asken blir gravd ned på kirkegården.” Barn tar dette ofte mye enklere enn voksne frykter: "Etterpå skal de brenne opp bestefar."
• Realitetsorientering: Bestemor puster ikke lenger. Hun er død. Kroppen hennes skal legges ned i jorda. Ikke: Hun er reist, hun er borte, hun er et annet sted.
• Hva når barnet sier: Bestemor er blitt engel. - ?

G. Vurderinger, bakgrunnsstoff og spesielle dødsårsaker

Hvordan takle?

• ”Du vet mye bedre enn oss hva som skal sies?”
• Endeløs snakkesalighet - målretting, - innstramming mot minnetalen.
• Skjev fordeling. Noen av deltagerne tause mens andre er snakkesalige.
• Skjære gjennom hvis noen av de nærmeste holdes utenfor: to barnekull, stemor o l.

Profesjonalitet

• Hvem er du i samtalen? Venn eller sjelesørger? Sjelesørgerens vitnesbyrd utvider rollen til også å være venn. Negative erfaringer ved å trekke inn egne erfaringer.
• Vi balanserer det profesjonelle med det medmenneskelige. Om det profesjonelle dominerer, blir vi kjølige, - om det medmenneskelige dominerer, truer utbrentheten.
• Profesjonalitet: Det er ikke mitt barn som er død. Men jeg kan føle med deg.
• Hva når pårørendes sorg berører min egen sorg? Jeg kan komme til å overføre eller forutsette mine egne følelser på de pårørende. F eks når møtet med dette dødsfallet blir et møte med min egen død. Eller hvis jeg forutsetter at de pårørende vil sørge like mye over sin mor som jeg ville sørge over min.

Sorg og sorgreaksjoner

• Sorg er den utrustning du har fått for at du skal kunne leve videre selvstendig, skilt fra den eller det du har mistet. (Per Auen Sveaas, spr Åssiden)
• Faser eller landskap i sorgarbeidet:
      Sjokk: Smerte, kaos, uvirkelighetsfølelse (Det er ikke meg som opplever dette!)
      Reaksjon: Fortvilelse, sinne, tristhet, depresjon, hjelpeløshet, selvbebreidelse,
      skyld og straff, tomhet, angst, utmattethet, fortrengning
      Bearbeiding: Begynner å kunne samle tanker, og søke informasjon og støtte
      Nyorientering: Begynner å få kontroll, ser fremover, ser konsekvenser
• Sorg over ulevd liv.

Dødfødsel

• Det er mye foreldrene skal forholde seg til på kort tid: Obduksjon, minnelund eller gravsten, kremasjon eller begravelse.
• Godt å be foreldrene prøve å forestille seg: Hvordan vil det være å stå ved en gravsten over en urne eller over en kiste?

Selvmord

• Antagelig har den som har begått selvmord, fått et så smalt perspektiv at de bare så seg selv og sine frustrasjoner. Selvmord er absolutt selvopptatthet.
• Den som begår selvmord, legger et teppe av skyldfølelse over alle sine omgivelser: familie, kolleger, venner, naboer.
• Selvmord er det verste man kan gjøre mot sine omgivelser. Omgivelsene må få hjelp til å uttrykke sinne og fortvilelse, og til å avklare og bearbeide sin skyldfølelse.
• Balanse mellom på den ene side tydelige ord på smertene som selvmordet påfører omgivelsene, og på den annen side respekt for den avdøde, eventuelt sympati med den avdøde. Vær uhyre varsom med å si "Han tok selvmord på grunn av…" Det belaster dem som har bidratt til "årsaken" og det legitimerer selvmord som mulig løsning på et problem.