Glutenfritt nattverdbrød og Jesu innstiftelse

Ny praksis

Nattverdbrødet er endret radikalt i Norge de siste årene. Grunnen til dette var ønsket om å gjøre det enklere for alle med cøliaki å komme til nattverd. Som cøliaker setter jeg pris på en slik omtanke, for det løser unektelig flere praktiske problemer. Kirkemøtet i Den norske kirke vedtok i 2011 følgende:

«Nattverdbrødet kan være syret eller usyret. Brødet kan gis som oblat, eller det kan brytes av et felles brød. Av hensyn til personer med cøliaki bør brødet være glutenfritt. Oblater skal være glutenfrie.»

Nye ingredienser 

Men dette vedtaket skjedde antakelig uten at Kirkemøtet var klar over de endringene i kravene til hva som kan kalles glutenfritt som allerede var vedtatt, og som alle produsenter av glutenfrie produkter på det tidspunktet hadde tilpasset seg. Fra nyttår 2012 ble de nye og strengere internasjonale reglene for hva som kan kalles glutenfritt gjennomført. Reglene er i henhold til en internasjonal forskrift som trådte i kraft i juli 2009. Tidligere var det tillatt med inntil 200 ppm (parts per million) med gluten, mens det nå bare er tillatt med inntil 20 ppm for produkter som kan kalles glutenfrie. Dermed er bare produkter som før het «naturlig fritt for gluten» akseptert som glutenfrie. Tidligere hadde flere melprodusenter fjernet gluten fra hvetemel, slik som i melet som ble brukt til de glutenfrie oblatene.

FBB’s sentralstyres uttalelse om glutenfritt nattverdbrød var basert på den meltypen som Diakonissehusets oblatbakeri benyttet da uttalelsen kom i 2005: http://www.fbb.nu/artikkeloversikt/visning-av-nyhetssak/article/nattverdbroed-og-coeliaki/. Det er uklart akkurat når de gikk over til det melet de bruker i dag, og siden eskene ikke er merket med ingredienser har det ikke vært lett å oppdage denne endringen. Dette har ført til at Alterbrødsbageriet i Danmark nå får sine glutenfrie oblater fra Erstad oblatbageri i Sverige. Erstad har sluttet å lage hvetemelsoblater, og har siden januar 2011 importert slike fra Tyskland. Oblatbakeriet i Norge fikk hjelp fra Erstad til omleggingen etter de nye reglene. Men det har ikke vært noen teologisk vurdering omkring en slik omlegging.

Hva skjer nå?

FBB’ sentralstyre arbeider nå med spørsmål omkring dette, ettersom det nye glutenfrie nattverdbrødet ikke tilfredsstiller kravene som ble stilt til slikt brød i uttalelsen av 2005. Nemnd for gudstjenesteliv i Den norske kirke har også besluttet å utrede dette spørsmålet nærmere. 

Noen menigheter (i Den norske kirke, DELK og Messiaskirken) har sluttet å benytte de glutenfrie oblatene fra Diakonissehusets oblatbakeri, og skaffet slike fra andre steder. Noen Benediktinernonner i USA har utviklet oblater som etter de nye definisjonene kalles «lavgluten», dvs at de inneholder maksimalt 100 ppm gluten. De har altså under halvparten av det gluteninnholdet som var i de tidligere glutenfrie oblatene som ble produsert på Diakonissehuset. De som tålte de gamle glutenfrie oblatene, vil altså også tåle disse:

http://altarbreadsbspa.com/altarbreads/index.php?main_page=page&id=2. Når disse legges på en egen disk, og presten har omtanke for ikke å få smuler fra annet brød på dem, fungerer det bra.

Min personlige erfaring som cøliaker er at de gamle reglene ikke var tilstrekkelig for mitt kosthold, jeg måtte leve etter det som den gangen ble kalt for naturlig fritt for gluten og som nå er kravet for å kalles glutenfritt. Samtidig hadde jeg ikke problemer med de gamle oblatene, og har dermed enda mindre problemer med de såkalte lavgluten oblatene. Nå er det slik at en ikke nødvendigvis opplever problemer selv om tarmene kan ta skade, noen cøliakere har latt seg lure av dette og spist litt glutenholdig mat av og til. Men det har vist seg at kroppen likevel har reagert og de har senere fått en kraftig reaksjon. Meg bekjent har det ikke vært gjort noen undersøkelser omkring eventuelle skader i tarmene på et inntak av en lavgluten oblat én gang i uken. Og når det gjelder ikke-cøliakisk glutensensitivitet og hveteallergi må antakelig den enkelte selv teste ut om det går eller ikke. Mer informasjon om dette kan leses på http://www.ncf.no/Coliaki/default.aspx som er nettsiden til Norsk Cøliakiforening.

Er det så farlig?

Det er ulik praksis når det gjelder krav til hva nattverdbrødet skal være laget av, men felles for vanlig praksis er at det er hvetebrød. Missourisynodens Commission on Theology and Church Relations har uttalt følgende: "Since the Scriptures are silent on the source of the bread, it may be baked from the flour of wheat, rye, barley, or other grains"

Mange vil nok kunne være enige i dette når det gjelder grensene for gyldig nattverd. Men når vanlig praksis likevel har vært hvete, så har det klare teologiske grunner. Den mest nærliggende er det faktum at Jesus brukte usyret hvetebrød da han innstiftet nattverden. Bare hvete (= fint mel) kunne bæres frem som offer i templet, skuebrødene var usyrede og av hvete. Jesus presiserte ikke at det skulle være laget av hvete, det var kanskje selvsagt, men at det skulle være brød. Det henger klart sammen med at han presenterte seg selv som livets brød (Joh 6:31ff). Det himmelske brød som gir evig liv til dem som spiser det. Han fortalte også hva som gjorde at dette brødet kunne gi evig liv da han talte om seg selv som hvetekornet som faller i jorden og dør (Joh 12:24). Hveten i brødet peker på himmelen, enheten og offeret i det ene kornet. Derfor har den kristne kirke til alle tider benyttet hvetebrød til nattverden, og de ulike kirkesamfunn gjør det også i dag. Det er en sterk symbolikk i dette som er hentet fra Bibelen og illustrerer at kristen enhet er enhet i Kristus som det ene brød og det ene hvetekorn gitt oss fra Himmelen (1Kor. 10:16-17). Jesus omtaler også dem som kommer inn i Himlenes rike som hvete (Matt 13:24-30). Det handler derfor ikke bare om å finne ut hva som kan være akseptabelt, men også om hva som er mest i harmoni med innstiftelsen, den bibelske symbolikk og kristen enhet. Det er Guds ord som er virksomt i sakramentene, men elementene visualiserer ordet og tydeliggjør for oss hva det handler om.