Høyaktuelt oppgjør med normløs kjønnsideologi

Edsinger er teolog og forfatter av mange bøker. I ni år var han generalsekretær for Salt – barn og unge i Evangeliska Fosterlandsstiftelsen i Sverige. Han er en av forgrunnsfigurene i «Nätverket för samlevnad og sexualitet» (NfS).

Boka tar utgangspunkt i det moderne identitetsprosjektet. Visjonen er at hvert individ selv skal kunne velge sin identitet og fritt forme sitt liv.  Kjønn, seksuell legning og utfoldelse – på alle områder må det være valgfrihet. Slik skal mennesket oppnå en selvstendighet som løsriver det fra fortidens tradisjonelle bindinger. Denne tenkningen stemmer godt overens med tidens postmoderne ideologi som vil frigjøre seg fra alle store fortellinger og nedarvede forestillinger om hva som er sant og rett. Dette dreier seg om sosiale konstruksjoner, som nå må demonteres og rekonstrueres for å tilfredsstille individets krav. Queerteorien avviser forestillinger om at noe er «naturlig» og «normalt». Man vil ikke være bundet av biologiske begrensninger. Ikke av tanken om at det finnes bare to kjønn. I forbindelse med Stockholm Pride 2015 innførte svensk Facebook hele 70 ulike kjønnsidentiteter, mens det amerikanske Facebook tidligere hadde presentert 58. Svensk lovgivning fikk i 2013 en liberal lov om fri fastsettelse av juridisk kjønn. Den fikk rask smitteeffekt til Norge.

Den nye seksualfikserte ideologien bryter med tidligere lover, regler og normer. Fellesskapet skal ikke sette grenser for våre liv. Det skal ikke skille mellom rett og galt, eller akseptabelt og uakseptabelt. Fastsettes det en norm for hva som er normalt, vil det nemlig bli noen som blir diskriminert ved å bli betraktet som unormale. Dersom man ikke har noen heteroseksuell norm (for eksempel at bare personer av motsatte kjønn bør inngå ekteskap), vil det ikke finnes grunnlag for homofobi. Å skille ut noe som normalt, blir betraktet som en makthandling som skaper avvikere. Der alle er normale og ingen er avvikere, vil diskriminering og mobbing bli umulig, er visjonen.

Denne normkritiske holdningen har allerede fått stor innflytelse innen pedagogikken og blitt en del av skolens strategi mot mobbing i vårt naboland. I utredningen «Jämställhet i förskolan» står det rett ut at den svenske forskolen representerer «ett könspolitiskt projekt». «Förskolan ska motverka traditionella könsmönster och könsroller.» Blir en lærer anklaget for diskriminering, er det den anklagede som har bevisbyrden. Det er altså tilstrekkelig at et barn eller en elev i virksomheten anser seg å ha blitt utsatt for en krenkende handling. Da er det lederen for virksomheten som må bevise at diskriminering eller krenkende behandling ikke har funnet sted.  I barnehagen skal det synliggjøres et mangfold av familiekonstellasjoner gjennom lek og samtale og valg av litteratur og materiale. Organisasjonen RFSL – en interesseorganisasjon som preger svensk pedagogikk – driver normkritikk ikke bare mot heteronormen, men også mot kjærlighetsnormen (at kjærlighet og sex hører sammen), mot troskapsnormen (at sex og troskap hører sammen) og mot tosomhetsnormen (at sex bare bør skje mellom to personer samtidig). Denne organisasjonen ble i 2007 erklært som «årets lobbyorganisasjon» i Sverige.

Boka skildrer også resultatene av denne normkritikken, som fremstilles som et av vår tids største frigjøringsprosjekter. Det registreres en betydelig forverring av unges psykiske helse. Her er sammenheng mellom dårlig helse og tidlig sexdebut. Friheten gjør det vanskelig for barn og unge å finne veiledning til et godt liv. En individsentrert livsstil er uten den normative kraft som ligger i et fellesskap. Boka viser til en undersøkelse der 46 prosent av 15 000 spurte svarte at de hadde blitt utsatt for «seksuelle handlinger imot sin vilje».  Mens det bare er 2-3 prosent som identifiserer seg som homoseksuelle, tvinger man nå alle barn og unge til å tidlig tenke gjennom sin kjønnsidentitet. Voksne skal ikke påvirke i noen retning. Bruk av kjønnskarakteriske leketøy og aktiviteter motarbeides. 

All kjærlighet er bra kjærlighet, er slagordet. Man kan elske hvem man vil. Og kirken representerer ingen tydelig motvekt. Martin Modéus, biskop i Linköping stift, skrev i Svenska Dagbladet at all kjærlighet kommer fra Gud og er en Guds gave. Gud er ikke bundet til vårt sosialt nedarvede mønster, skrev han. Edsinger spør: Hvordan skal man definere «overgrep» når man hele tiden får høre at grenser er til for å overskrides, at all kjærlighet er bra kjærlighet og at klassiske seksualetiske normer som troskap, kjærlighet, kjønnsulikhet og tosomhet er passé?

Qeer-bevegelsens mål er mer langsiktig enn å likestille homo- og heteroseksualitet. Så langt har homobevegelsen oppnådd at store deler av den svenske befolkningen har fått en nærmest religiøs respekt for samfunnets marginaler. Men istedenfor å kjempe for toleranse for avvikere, er målet nå å oppløse hva som er normalt. Da må begrepene endre innhold og folks tankemønster endres, slik at det ikke lenger eksisterer avvik. Istedenfor ord som «gutt» og «jente» bør man få kjønnsnøytrale ord. I noen barnehager bruker man «hen» istedenfor «han» og «hun».

I den siste delen av boka viser forfatteren til hvordan den nye kjønnsideologien står i skarp konflikt med kristen tro og etikk. Det dreier seg om et nytt livssyn og en ny forståelse av virkeligheten. Denne ideologien er i virkeligheten totalitær. Den bygger på den sannhet at det ikke finnes noen sannhet, og dermed heller ikke noe som er normalt eller unormalt. Bibelen åpenbarer at Gud skapte mennesket til mann og kvinne. Forplantningen er knyttet nettopp til at de er ulike, men supplerer hverandre.  Gud setter grenser. Gud skiller mellom rent og urent, hellig og vanhellig. Å være skapt i Guds bilde gir ikke fullmakt til et frikoblet liv. Meningen med livet er å leve ansvarlig i forhold til Gud og andre mennesker. Queer-ideologien nedtoner ikke bare biologiens betydning. Den bytter Guds sannhet med løgnen. Den fornekter menneskets essensielle identitet som et stabilt og sammenhengende Jeg.  Seksualiteten får en altfor stor plass i forhold til dens betydning. Ideologien overser at det finnes en Djevel og at mennesket er en synder. 

Magnus Malm har skrevet: «Djevelens vesen og strategi er å ødelegge og herske, å slite i stykker livsveven ved å spille mennesket og Gud ut mot hverandre... Historien synes å bevege seg mot stadig tydeligere valg mellom disse to: Kristus og hans motsats, Antikrist.» I boka «Fotspor i glasstrappen» skriver Malm: «En grense er en påminnelse om menneskets begrensning, i siste instans dets dødelighet, og dette er det siste det moderne mennesket ønsker å bli minnet om. Grensen taler til mennesket om at det står overfor noe som det ikke kan styre eller påvirke, at mennesket er avhengig av noe større enn seg selv – og det vil det ikke.» Videre: «Å være menneske er å ha grenser, den skaptes begrensning overfor skaperen. Bryter vi grensene, blir vi ikke mer menneskelige, men umenneskelige.» Det er ikke det grenseoverskridende som gjør oss fri, men Sannheten. En resept mot den moderne gnostisismen er å oppdage sine grenser, forsone seg med sine grenser og forsvare sine grenser.

Olof Edsingers bok er høyst aktuell også i Norge. Politiske og kirkelige ledere her i landet er sterkt påvirket av den normoppløsende tenkningen som blir beskrevet her, ofte uten å være klar over det selv.  Få tak i denne boka, les den og spre den!

Olof Edsinger:

När minoriteten tar majoriteten som gisslan. 

Om identitet och sexualitet i queerteoriernas tidevarv.

Brytpunkt. Svenska Evangeliska Alliansens skriftserie (www.sea.nu)

2015, 110 s.