Intet mindre enn en kulturrevolusjon

Hva mener du, Bekkevold?

I siste nr. av Norge I DAG (41) blir Geir Jørgen Bekkevold, familiepolitisk talsmann for KrF, intervjuet. Han sier bl.a. at Krf skal løfte frem ekteskapet mellom mann og kvinne, men samtidig ønsker KrF at homofile skal ha en juridisk ramme rundt sitt samliv, og at dette henger sammen.

Men det henger ikke sammen. Homoseksuelle hadde partnerskapsloven fra 1993, den ble nedlagt i 2009, sammen med det gamle ekteskapet. Partnerskapsloven ga den samme beskyttelsen, den var en identisk lov, med unntak av første paragraf. De homoseksuelle som ble partnere hadde lik rettigheter med ektepar, men de likte ikke begrepet partner, de likte bedre begrepet ekteskap og det ble endret etter deres ønske. Ellers endret ingenting seg. Nå er alle inne i homoekteskapet, også ektepar som ble gift før 2009.

Homoseksuelle hadde også rett til stebarnsadopsjon fra 1993, men de ville heller kunne planlegge barn ved hjelp av barnemarkedet, og fruktbare lesbiske fikk rett til kunstig inseminasjon i 2009. Barneloven av 2009 § 4a fratok barn rett til far om moren hadde en kvinne som kjæreste, en såkalt «medmor». Jurister innførte nyordet «medmor». Så vidt jeg vet er det første gang norske jurister har innført ord som bare passer for en politisk aksjonsgruppe. Barnet fikk altså ikke far, om det hadde «medmor». Det betyr at barnets menneskerettigheter ble redusert. Barn har fremdeles rett til mor, enn så lenge. Når surrogati er innført i Norge, får homoseksuelle menn antagelig rett til å velge hvem som skal være mor til barnet. Skal det være hun som er eggmor, eller hun som er fødemor? Det kan bli en mann, «medfar».

Det er ingen god ramme for barns oppvekst ikke å vite hvem som er far, ikke kjenne far og vokse opp med ham, eller ikke vite hvem som er mor, ikke kjenne mor og ikke vokse opp med henne.  Og dessuten få vite at far ikke betyr noe, eller at mor ikke betyr noe. Bekkevold har kanskje gjort seg noen tanker om det?

Han støtter kanskje Anette Trettebergstuen, Aps familiepolitiske talskvinne og Bård Nylunds syn på Homoseksualitet, slik de uttrykker det i boken: Homo, for deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo. Eller for deg som bare lurer på hvordan disse homogreiene funker. (2017) I denne boken sidestilles homoseksualitet med heteroseksualitet. Det fremstilles også som langt mer spennende enn heteroseksualitet, som bare er en liten del av seksualiteten. De homoseksuelle er sensitive, de heteroseksuelle er stereotype. Forfatterne tenker homonormativt, men samtidig hevder de at homoseksualitet er medfødt. Mao. heteroseksuelle kan velge å bli homoseksuelle, men homoseksuelle kan ikke velge, de bare er sånn. Og selvsagt, kjønn kan også velges av alle, med unntak av transene, de er født sånn.

Dette er intet mindre enn en kulturrevolusjon i familien, i lovgivning, i barnehager og skoler, barnevernet og helsevesen, samt i alle sammenhenger der familien og forholdet mellom foreldre og barn er et tema.

(Første gang på trykk i Norge I Dag nr. 42 / 2018)