Kirken opp av hengemyra!

Hovedtemaet er ”Himmelens og jordens skaper.” Fokuset skal være miljø- og klimautfordringene. Men om man følger kirkedebatten i Vårt Land og Dagen er det ikke så lett å oppfatte at dette er hovedsaken i Den norske kirke for tiden. Som så ofte før er det homofilisaken som går igjen. På konservativ side hevdes det at denne saken avdekker en grunnleggende splittelse som griper ned til troens fundamenter. I Vårt Land tirsdag 23. oktober kan vi lese om menighetsrådet i Tromsø domkirke som boikotter offeret til flere kristne organisasjoner, fordi rådet mener at de, ved å uttale seg negativt om homofiles rettigheter, krenker menneskeverdet.

Vi har mange år bak oss med denne saken. Mye tid og krefter er brukt. Men tross behandlinger i kirkemøte, bispemøte og lærenemda skaper debatten om kirkelig aksept av homofile partnerskap fortsatt høye bølger. Tross gode ønsker om enhet. Tross gjentatte utredninger og år med samtaler og dialog: Frontene er steilere enn noensinne. Og begge sider opplever sitt standpunkt som uoppgivelig.

La meg med en liten omskrivning sitere kirkens Herre: ”En kirke som ligger i strid med seg selv kan ikke bli stående”. Min oppfordring til kirkemøtet er derfor: Innse at Den norske kirke er splittet. Legg forholdene til rette for at begge lærestandpunktene kan leve, i hver sin del av kirken. La homofile prester som lever i partnerskap vigsles og tilsettes i den delen av kirken som har tro for det. Og samtidig: Ta juridiske og organisatoriske grep for å sikre rom for tradisjonell kristen tro på Bibelens og bekjennelsens grunn i Den norske kirke, med et alternativt tilsyn som støtter og forsvarer denne læren. 

En prosess der den læremessige splittelsen også gjennomføres strukturelt blir ikke enkel, men må til for at vi kan komme ut av homofilisakens hengemyr. Bare slik kan prester i homofile partnerskap oppleve full aksept for tjenesten i sin kirke. Bare slik kan homofile par få en velsignelse uten forbehold.

Og tilsvarende: Bare slik kan teologistudenter, prester og lekfolk som står på tradisjonell bibelsk grunn våge å satse på en framtid i Den norske kirke. Bare slik kan vi få en fri og frimodig Kirke som forkynner et radikalt evangelium til omvendelse, både fra ødeleggende materialisme og fra annen synd som bryter med Guds gode skaperordning. Og bare slik kan vi få en Kirke som ikke nøyer seg med å gi mennesker støtte til livet her, men også kaller til tro på Guds enbårne Sønn, for at de ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

La oss skilles som venner i stedet for å bruke mer krefter på strid. Der Jesus Kristus får være Herre er han tilstede med sin kraft og sin Ånd. Tiden vil vise hvilken gren av Den norske kirke som har kraft i seg til å bli stående, og dommens dag vil vise hvilken lære som bærer frukt for Evigheten.

Sverre Langeland

Sokneprest i Meland

Vårt Land 30.10.2007