Kjære medarbeidere i Den norske kirke
Carissimi henvender seg med dette brevet til alle vigslede medarbeidere i vår kirke, fordi kirkens fremtid er vårt felles ansvar. Som tjenere i kirken skylder vi menighetene å skikke oss slik at menighetene vet hvem vi er og hvem vi representerer når vi står frem som spesielt betrodde medarbeidere med et særskilt ansvar for menighetene i kraft av vår vigsling.
Vi vil ikke dra i tvil noen av våre medarbeideres personlige integritet og oppriktige ønske om å være tro mot det oppdrag som er overgitt den enkelte i deres vigsling eller ordinasjon. Men det er likevel en kjensgjerning at måten vårt mandat som vigslede og ordinerte kirkens tjenere blir tolket og forstått på utgjør en stor utfordring for det kirkelige fellesskapet og kirkens troverdighet i vårt land. Det er dette faktum som utgjør bakgrunnen for dette brevet. Den ene biskop slår den andre biskop sitt ord i hjel, og den ene prests praksis kommer i konflikt med den andre prests praksis. Noe gjelder som praksis i ett bispedømme som ikke gjelder i et annet, og det er store forskjeller mellom menighetene.
Et visst kirkelig mangfold er ikke et problem så lenge disse forskjellene hører inn under det vi teologisk må kunne definere som adiaforon. Realiteten er imidlertid at kirken nå er dypt splittet i lære og liv. Derfor står vi som kirkens betrodde medarbeidere overfor det alternativ at vi enten (1) må finne fram til én lære og praksis i kirken som lar seg begrunne som bibelsk, apostolisk og økumenisk (jfr. Nikenum), eller (2) innse at splittelsen i kirken må få ordningsmessige konsekvenser i respekt for hverandre og den dype splittelsen som eksisterer.
På kort og overskuelig sikt kan vi vanskelig se for oss noen annen strategi enn at Dnk legger til grunn en faktisk splittelse som fører til en delt ordning for kirkens tilsyn og menighetenes rett til selv å finne sin plass innenfor en dobbel tilsynsmodell. Om alle kunne enes om dette ville det ha vært en seier for samholdet og sannheten i vår kirke, på tvers av den smerten splittelsen allikevel påfører fellesskapet. En delt tilsynsordning vil øke graden av respekt og paradoksalt nok fremme en ryddighet innenfor vår kirke som kirken sårt trenger.
Carissimi har forsøkt å få dette til gjennom dokumentet som bærer samme navn, og gjennom en samtaleprosess med Bispemøtet som organ. Det tør være kjent at denne prosessen ikke har ført fram. Dette skrivet, ”rom for den andre part,” sendes nå ut til alle vigslede medarbeidere som en forberedelse på at Carissimi nå vil ta et nytt initiativ. Nærmere informasjon om dette kommer om et par uker, men varsles allerede nå.
Carissimi!
Knut Alfsvåg
Førsteamanuensis
Joachim F. Grün
Teologisk veileder
Sverre Langeland
Sokneprest
Dag Øivind Østereng
Prest/Kateketvikar