Smerte

En fin vårdag stod jeg på verandaen i 4. etasje. En liten gutt syklet på veien nedenfor, og så falt både han og sykkelen. En nabo som gikk forbi, hjalp gutten opp, trøstet og sa: «Det går nok bra!» Men gutten gråt og utbrøt med smertelig fortvilelse: «Nei! Det går IKKE BRA!»

Livet er fullt av smertefulle erfaringer, noen mer fatale enn andre.

Noen ganger er begravelser ekstra, ekstra tunge. Jeg hørte en si det slik: «Jeg var i en veldig trist begravelse. Og den maktet ikke å romme smerten!»

Det er en stor mental innsats å virkelig være sammen med noen i sorg og smerte. Så ofte opplever vi at vi tar den lette «short-cut’en»  slik som naboen: «Det går nok bra, skal du se!» Mennesker som har opplevd vonde ting, død eller ulykke, kan oppleve at folk de kjenner velger den andre siden av gaten for å slippe å møte vedkommende. Å lytte til noen betyr at du må gi av deg selv, være åpen for det andre mennesket, og faktisk risikere noe av deg selv. Det vi også erfarer når vi gjør det, er at vi blir rikere som mennesker.

Vi vil gjerne trøste, og det er fint, men ikke før den andre er klar for å bli trøstet. På sidene til Nasjonalbiblioteket, ligger en bok som vi fritt kan lese i. Det er en god bok om temaet. Boken heter Krise og sorg av Lis Hillgaard, Lis Keiser, Lise Ravn. . Se «Å lindre og ikke gi falsk trøst».

Her blir dette poenget understreket. Boken har mange konkrete eksempler fra livet, og jeg anbefaler den!