Gud gjennom Moses: «Du skal ikke ha andre guder enn meg. … Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn.» (2 Mos 20,3.7.)
Gud gjennom Jesaja: «HERREN over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for.» (Jes 8,13.)
Jesus Kristus: «La navnet ditt helliges / La ditt navn holdes hellig / Helliget vorde ditt navn.» (Matt 6,9.)
Gud gjennom Peter: «Hold Kristus hellig som Herre i hjertet!» (1 Pet 3,15.)
Martin Luther: «Vi skal over alle ting frykte og elske Gud og sette all vår lit til ham.» (Lille katekisme, forklaring til 1. bud.)
Martin Luther: «Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke ved hans navn banner, sverger, gjør trolldom, lyver eller bedrar, men påkaller Guds navn i all vår nød, ber, lover og takker.» (Lille katekisme, forklaring til 2. bud.)
Martin Luther: «Hva er det? Guds navn er vel hellig i seg selv, men vi ber i denne bønn at det også må bli hellig hos oss. – Hvordan skjer det? Når Guds Ord læres rett og rent, og vi også lever hellig etter det som Guds barn. Hjelp oss til det, kjære Far i himmelen! Men den som lærer og lever annerledes enn Guds Ord lærer, han vanhelliger Guds navn blant oss. Bevar oss for det, himmelske Far!» (Lille katekisme, forklaring til 1. bønn i Fadervår.)
Martin Luther: «… En skal gjøre seg til vane at en hver dag overgir seg til Gud med sjel og kropp, med kone og barn med tjenestefolk og hva en har – og mot all nød som kan komme på. Bordbønn før og etter maten, og bønner morgen og kveld, er derfor blitt en tradisjon. Likeså at en venner barna til å tegne seg med korsets tegn når de ser eller hører noe opprivende og forferdelig; da kan de si: Bevar oss, Herre Gud! Hjelp, kjære Herre Kristus» - eller noe lignende. Men så på den annen side, når en opplever noe godt, hvor lite det enn er – da skal en si: Gud være takk og lov! Dette har Gud gitt meg! – eller noe sånt …» (Store katekisme, forklaring til 2. bud.)
Martin Luther: «… Vi er pliktige til å gi Guds navn den rette ære og holde det hellig og høyt, og akte det for den dyreste skatt og helligste ting vi eier. Og vi må be som gode barn, at hans navn som alltid er hellig i himmelen, må bli holdt hellig av oss her på jorden og i hele verden. … Denne bønnen er enkel og klar så snart vi forstår uttrykksmåten, nemlig at ‘hellige’ betyr det samme som å ‘lovprise, opphøye og ære’.» (Store katekisme, forklaring til 1. bønn i Fadervår.)