Å stå faste i troen

”Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke!”

- 1. Kor. 16, 13

Som kristne, og kanskje særlig som såkalte ”konservative” kristne, møter vi en del motstand i fra samfunnet. Vi har liksom ikke lov til å forkynne det vi tror er Sannheten, mens blant annet Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) får fritt forkynne sitt budskap både ved skoler og andre institusjoner med Statens velsignelse. Dette gjelder selvsagt flere enn LLH. Likeledes er det en uskreven regel - virker det som - at man kan kritisere ”konservative” kristne så meget man ønsker, mens andre religiøse og livssynsbaserte grupper må man ikke ta for hardt i. Dette har der vært skrevet om i mediene i det siste – og det håper jeg kan være med til å snu litt om på det. Samtidig er jeg pessimist, med et forsiktig snev av optimisme.

For tiden har jeg selv merket en del motstand fra flere hold knyttet til troen og hva min tro bringer med seg av meninger. Dette gjelder særlig syn på fosterdrap/abort, homofilt samliv og kvinnelig prestetjeneste. Jeg blir fortalt at jeg ikke kan ha noen mening om abort, da jeg som mann aldri vil havne i en situasjon hvor jeg står overfor valg om å ta abort. Jeg blir nærmest kalt hjerteløs når jeg sier at jeg ikke kan gå inn for homofilt ekteskap. Jeg blir kalt bakstreversk og gammeldags når jeg sier at jeg ikke kan akseptere kvinnelige prester. For en nittenåring som kommer fra et hjem uten kristne foreldre, kan det bli tungt å bære når så mange ytrer seg mot en. Dette gjelder nok ikke bare for en nittenåring – også for de aller fleste, vil jeg påstå.

Heldigvis er jeg velsignet med gode kristne mennesker rundt meg. Både i menigheten og i venneskaren. Alle dem takker jeg Gud for. Og det har vist meg den siste tiden hvor nødvendig det kristne fellesskapet er, vi som er troende trenger Kirken. Kirken må være et sted hvor vi får tro, be og leve sammen, hvor vi får støtte og trøst når ting og tanker blir harde og tunge. Når vår tro blir angrepet, er det her vår borg er. Det å være Kristi etterfølger er ikke et enmannsshow, heldigvis er vi mange samlet i Kirken. Det er min bønn og mitt håp at Kirken gjennom menighetene blir et sted hvor vi blir styrket ved de hellige sakramenter, av Guds Ord og av hverandre gjennom trøst, samtale og forbønn m.m. Slik at vi kan ”være årvåkne, stå faste i troen, være mandige, være sterke!” slik at Guds sannhet får råde og slik at flere mennesker kan bli kjent med den sanne, korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, som skal ha all ære nå og til evig tid. Amen. 

Av Benjamin Bj. Anda (19), stud. theol. NLA, Bergen