Åndskraft?

Hvorfor menighet?

Ingen kristen kan klare seg uten en menighet. For der får troen sitt liv gjennom nådemidlene. Også all misjon er avhengig av menigheter som støtter arbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Men for stadig flere i Den Norske Kirke (DNK) mangler tilgangen nettopp på en menighet hvor disse midlene forvaltes rett.

Dette må møtes med klare, Bibelske og konkrete tanker om veien videre. DNK må nå enten vende om fra den veien den nå er på eller regne med å bli forlatt og erstattet.

Vi trenger en grundig gjennomtenkning av hva en kirke og en menighet trenger for å være sann og levende, og bli stående også når regn flom og vind presser på.

Hva er sunn karismatikk og hvordan bygger vi en menighet på den?

En svært sentral tekst om menigheten er Ef 4, 3-16: "Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Derfor står det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene gav han gaver. At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned i jordens dyp. Og han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde. Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet."

Kristus er Herren og hodet som sammenføyer legemet i kjærlighet og sannhet om den ene tro og den ene dåp. Og han er den som gir oppgaver og nådegaver slik at legemet bygges opp og forblir ett, i en Ånd.

Gavene er svært sentrale i denne teksten. Tjeneste- og nådegavene gir strukturen for menigheten (Rom 12), ja til dels også for menighetssamlingene (1 Kor 11-14).

Dette området trenger et fornyet fokus. Nådegavene har som tema i for stor grad blitt overlatt til den Karismatiske bevegelse. Etter min mening har det positive i for stor grad blitt overskygget av en reformert preget subjektivisme og individualisme. En kirke som ønsker å overleve må ha en struktur, og en struktur må ta utgangspunkt i nådegaveforvaltning. Det mener jeg vi kan lese ut av NT.

Dette gir i hvert fall en retning for en tjenesteordning. Dette er en gammel og stor diskusjon, men når fokus er å møte nøden i DNK kan vi kanskje samles i noe større grad enn før.

Tjenestene med Ordet og Læreforvaltningen.

Hvilken struktur er best?

Et fokus på nådegaver vil også løfte fram tjenestene med Ordet og Læreforvaltningen som noe helt grunnleggende. Denne sammenhengen ses tydelig i Ef 4,11-14 og Apg 20,28. Det samme gjelder Menighetstukten

(Matt 18,15 - 18).

Læretukten er noe av det som har sviktet klarest i DNK. Dette kan vi lære av når vi nå må se framover. Det vanskelig er å vurdere hvem som har gave til å forvalte læren. Her gjenstår et stort teologisk og ordningsmessig arbeid. Hovedutfordringen blir allikevel å faktisk gå inn for en slik vurdering i en demokratisk og postmoderne tid. Noe i oss alle protesterer når vi på denne måten skal vurdere prester, forkynnere og andre kirkelige tjenere. Men Guds ord gir oss egentlig ikke noe valg (2 Joh9-11).

Når man går inn på denne veien dukker utfordringen fra Ef 4,15 opp.

Der hvor dette har blitt forsøkt praktisert viser det seg at det å beholde sammenhengen mellom kjærligheten og sannheten vel er den største utfordring. Ingen kjærlighet er uten sannhet.

Hva handler alt dette dypest sett om? Nøkkelordet er Åndskraft. Vår tilgang på denne kraft avhenger av at vi holder veien til nådemidlene fri og forvalter dem rett, i kjærlighet og sannhet. Det er nådegavenes oppgave og vår oppgave.

"Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet!

Amen." (2 Pet 3,18)