Åpen Folkekirkes forsøk på bibeltolking

Som kjent ble det av Kirkemøtet 30. januar 2017 vedtatt en ekstra liturgi, godkjent for bruk både av ulikekjønnede og likekjønnede par, slik at det nå finnes to liturgier å velge mellom.

I ekteskapsliturgien, som tidligere var enerådende, blir det lest fra tekstene i 1. Mos. 1, 27-28 og Jesu ord i Matt. 19, 4-6. Disse tekstene, som omtaler ekteskap mellom mann og kvinne, er i den nye liturgien byttet ut med tekster, som ikke har noe med ekteskap å gjøre (Salme 36,8-10 og Kol. 3,12-14).

I avisartikkelen sier Sandaker-Nielsen og Gunleiksrud Raaum at «vi tolker alle Bibelen». Bl.a. hevder de at det finnes mange former for og forståelser av ekteskap i Bibelen, f.eks. at en mann kunne ha flere koner, men at det da riktig nok var både mann og kvinne i forholdet. De innrømmer imidlertid at det ikke finnes eksempler i Bibelen på ekteskap mellom to av samme kjønn.  

Videre hevder Sandaker-Nielsen og Gunleiksrud Raaum i artikkelen at de i denne saken «har (vi) et godt læremessig grunnlag: Bispemøtets flertallsuttalelse og dets samlivsetiske utvalg»........

Jeg minner om at i 1997 stilte Bispemøtet seg bak følgende uttalelse: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen, og må ansees som kirkesplittende vranglære».

Mener Sandaker-Nielsen og Gunleiksrud Raaum at Bispemøtets uttalelse fra 1997 er utgått på dato?    Jeg tror Bispemøtets medlemmer i 1997 hadde teologiske kvalifikasjoner nok for sin uttalelse, som fortsatt burde være korrigerende, også for Åpen folkekirke. Ekteskapet bygger på Guds skapelse av mann og kvinne, og innstiftelsen av ekteskapet mellom to av ulike kjønn. Dette er ikke en menneskelig ordning, og skal følgelig ikke endres etter de ulike kirkevalg.  

Bibelen er tydelig avvisende til homoseksuelle handlinger, se 3. Mos. 18,22 og 20,13. Apostelen Paulus omtaler homofil adferd i Romerbrevet 1,19-29, og sier bl.a. at de «byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen». Apostelen avviser homoseksuell adferd generelt, ikke ut fra en «asketisk» tankegang, men ut fra alle kristnes kall til å leve et liv helliget Herren.

Bibelen gir forøvrig en billedlig forståelse av at det innbyrdes forhold mellom ektemann og hustru gjenspeiles i forholdet mellom Jesus Kristus og menigheten. Døperen Johannes betegner Jesus som brudgommen og seg selv som brudgommens venn, Joh. 3,28 ff. Jesus bruker også billedet av brudgommen på seg selv, Matt. 9,15. Åp. 21,9b taler om bruden, Lammets hustru. 

I Efes. 5,31-32 skriver Paulus følgende: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten».

Det monogame ekteskap er Guds gode skaperordning for mann og kvinne. Det er der seksuallivet skal leves ut, kfr. det 6. bud. Dette ekteskapet gir livsfrukt og skaper slekter. Barn har rett til, så langt det er mulig, både å kjenne og å vokse opp med begge sine foreldre.  

I artikkelen av Sandaker-Nielsen og Gunleiksrud Raaum finnes ingen henvisning som tyder på støtte fra Bibelen for Åpen folkekirkes syn på vigsel av likekjønnede par. Deres nye ekteskapsliturgi bygger altså på egen ønsketenking om hva Bibelen burde mene. Som en har sagt: «Det er ikke opp til mennesket å forandre Guds ord, det er Guds ord som skal forandre mennesket.»