1. SENTRALSTYRE OG ADMINISTRASJON

Sentralstyret har siden årsmøte 27.08.2016 bestått av: pastor Erik A.H. Okkels, Tromsø (formann); professor dr.theol. Knut Alfsvåg, Stavanger (nestformann); pastor/rektor Alf Danbolt, Tomter; sosionom Marianne Leine With, Hyggen; kontorfullmektig Marie Bolsøy Lyngmo, Gjettum og pastor Eirik-Kornelius Garnes-Lunde, Oslo – alle styremedlemmer. Varamedlemmer i perioden har vært: prest John Victor Selle, Rådal og stud.theol. Sondre Frøyland Svenseid, Stavanger.

Sentralstyret har i siste periode vært samlet til tre styremøter, og behandlet 53 saker.

Sentralstyret har opprettet et AU bestående av formann, nestformann og daglig leder, som har myndighet til å avgjøre hastesaker, kurante saker og forberede saker for møter i sentralstyret.

Boe Johannes Hermansen har startet på det 40. året som sekretær, nå daglig leder i foreningen. Stillingsstørrelsen er endret fra 10 til 20 prosent i løpet av perioden. Jorunn Hovland Hermansen utfører funksjoner når det gjelder regnskap, medlemskartotek, utsendelse etc., og får et årlig honorar for dette arbeidet.

Erlend Fasmer, som webmaster for nettstedet, mottar en godtgjørelse for sitt arbeid på timebasis.

2. MEDLEMMER

Pr. nå er 447 personer registrert i vår medlemsdatabase. De fordeler seg på følgende kategorier (fjorårets tall i parentes): Teologer 127 (134), pensjonerte teologer 64 (62), leke 113 (114), pensjonerte leke 64 (67), ektefeller 63 (65), studenter 13 (14), samt 3 (4) utenlandsboende.

I ærbødighet og takknemlighet nevner vi de av våre medlemmer som er døde siden siste årsmøte:

Gerd Hansine Mæland, Tromsø; Wollert Meyer, Kristiansand; Minken Meyer, Oslo; Tor Harald Nielsen, Kleppestø; Helge Utaker, Oslo; Inger Johanne Rykkvin, Flatåsen; Kjell Syverstad, Skjeberg. Guds fred med deres minne.

3. LOKALLAG OG NETTVERK

a) Følgende personer har i siste periode vært formenn for våre lokallag:

FBB Bjørgvin: prest Jan Bygstad

FBB Østfold: prest dr. Ragnar Andersen

FBB Nord-Hålogaland: sokneprest Jon Syver Norbye

FBB Agder: sokneprest em. Terje Bestul

Arbeidet i lokallagene betyr mye for fellesskap og identitet. Vi er takknemlig for det trofaste arbeidet som lokallagene nedlegger.  

b) Sokneprest em. Harald Kaasa Hammer leder en gruppe som samles månedlig i Vestfold, noe som også gleder oss.  

c) Vi har kontaktpersoner følgende steder:

Helgeland: lektor dr. Raymond Lillevik

Nidaros: prest Torgeir Agøy

Sunnmøre: sokneprest em. Arne Ørstavik

Romsdal og Nordmøre: kretssekr. em. Erling Neerland

d) Vi arbeider fortsatt for å få til en etablering av lokallag i Oslo-området.

4. ARRANGEMENTER

a) Generalforsamlingen (GF) ble holdt 27.08. i DELK-kirken, Bergen, i tilknytning til Lutherske fordypningsdager. Under GF ble årsmeldingen og regnskapet enstemmig godkjent. Erik A.H. Okkels ble gjenvalgt som formann, Eirik-Kornelius Garnes-Lunde og Marianne Leine With ble gjenvalgt som sentralstyremedlemmer for tre år, mens John Victor Selle og Sondre Frøyland Svenseid ble hhv. første og andre varamedlem.

Marianne Andersen ble valgt til nytt medlem i valgkomiteen. Gjenstående medlemmer er Thor Berg og Erlend Fasmer.

b) Sentralstyret arrangerte et nettverksmøte med følgende tittel: «En hellig allmenn kirke – i en ny og fragmentarisk situasjon – konferanse om nåtid og fremtid for de lutherske bekjennelsesbevegelsene i Norden». Samlingen ble holdt på Fjellhaug utdanningssenter 14.–15.10 og fungerte godt, med gode innledninger og samtaler, i et fellesskap på tvers av landegrenser og ulike grupperinger/sammenhenger.

c) Selv om det formelt var Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid (NELK) som arrangerte den skandinaviske presteutdanningskonferansen 13.–14.10. på Fjellhaug, var FBB tungt inne i forberedelsen og gjennomføringen. Det ble en positiv og viktig konferanse.  

d) FBB arrangerte et åpent møte på MF 16.01. med tema: ”Hva innebærer Kirkemøtets vedtak i liturgisaken?” Innledere var Knut Alfsvåg og Ravn Karsrud. Alfsvågs manus ligger på FBBs hjemmeside, og store deler av foredraget er trykt som kronikk i Dagen.

e) Sommerstevnet 2017, som var planlagt på Borgund folkehøyskole i Ålesund, måtte dessverre avlyses grunnet dårlig påmelding. Vi har hatt stevner hvert år i 25 år, og det er første gang vi har avlyst. Årsaken kan ikke være programmet. Det var meget godt, og reaksjonene på det har vært udelt positive. Problemet er heller at mange av våre medlemmer er aktive i andre sammenhenger, som også har sommerstevner. Situasjonen vil bli drøftet med tanke på hva vi gjør videre / hva FBB bør prioritere av arrangementer.

f) Sentralstyret har startet på arbeidet med forberedelsen av FBBs 100-årsjubileum i 2019.

5. INFORMASJON OG PROFILERING

a) Vår store ressurs er FBBs nettsted: www.fbb.nu. Dette er vårt viktigste redskap i promotering av FBBs arbeid, for informasjon og profilering. Det legges ut aktuelle kommentarer, sammen med andre nyheter og notiser. Nytt av året er at det også er ført en interessant debatt på nettstedet, om skriftsynet, med Axel Saxe og Knut Alfsvåg som skribenter.

Mange lydfiler av taler og foredrag har også blitt lagt ut. Det er ca. 80-150 brukere inne pr. dag. Størst trafikk er det i den kalde årstiden. I gjennomsnitt er leserne inne 1 minutt og 36 sekunder. Mange land er representert blant brukerne.

Redaktør for nettstedet er Boe Johannes Hermansen, med Erlend Fasmer som webmaster.  

b) Facebooksiden får stadig flere leserklikk, også av personer som ikke har/har hatt tilknytning til FBBs arbeid. Facebook-siden fungerer godt sammen med nettstedet, og genererer trafikk der. Marie Bolsøy Lyngmo koordinerer fb-siden.

c) Hvert kvartal sendes det ut et fellesbrev til FBBs medlemmer, med orientering om aktuelle saker samt giro for innbetaling av kontingent/gave. Det er nå innført en ordning slik at de som vil ha fellesbrevene på mail, kan få det.

d) Fra daglig leder sendes det ut elektroniske brev med nyttig info til medlemmer og andre som ønsker å motta dette. Det er mulig å melde seg på/av gjennom nettstedet.  

e) En rekke hefter og bøker har også siste året blitt solgt og distribuert gjennom FBBs sekretariat. Nettsiden har oversikt over tilbudene.

6. TEOLOGISK NEMND OG UTTALELSER

a) FBBs teologiske nemnd består av Knut Alfsvåg (leder), Odd Sverre Hove og Gunnar Johnstad.

b) FBB har sendt svar til Kirkerådet på høring om Vigselsliturgi og forbønnsliturgi for likekjønnede og ulikekjønnede par.

7. UTGIVELSER

a) Knut Alfsvågs foredrag på NELA-konferansen: «Liturgien som modernitetskritikk» er utgitt som bok nummer fire i FBBs skriftserie om kirke og teologi.

b) Salzburg-erklæringen er oversatt fra tysk av Astrid Sagnes. Kortutgaven ligger på nettstedet. Langutgaven er utgitt av FBB som publikasjon nummer fem i FBBs skriftserie.

c) Det er behov for formidling av katekismekunnskap i hjemmene, og det arbeides med mulige utgivelser.

d) Det er et ønske om en bokutgivelse som belyser temaet kjønnsteologi. Komité for utgivelse er oppnevnt av sentralstyret: Knut Alfsvåg, Erik A.H. Okkels og Alf Danbolt.

8. RESSURSER/IDEBANKER

a) Marianne Leine With har ansvaret for idébanken med stoff vedr. kriser/katastrofer, som er publisert på nettstedet.

b) FBB har fått overta stoffet som har ligget på nettstedet mannogkvinne.info. Vi fortsetter med å legge ut disse artiklene på vår nettside, og disse er en ressurs til et viktig tema.

c) Stoff med relevans til reformasjonsjubileet legges under egen fane på vårt nettsted. Vi har fått tilgang til en serie artikler av Reinhard Slenczka: Betraktninger på veien til reformasjonsjubileet i 2017. Artiklene er oversatt av Astrid Sagnes og har vært lagt ut på nettstedet.

d) Vi arbeider med å få realisert en idébank for liturgi, som kan være en ressurs på hjemmesiden. Vi har så langt ikke kommet i mål med å finne noen som kan være koordinator(er) for dette arbeidet.

e) I og med at Carissimi formelt er blitt nedlagt, har vi fått overført stoffet fra deres nettsted. Dette har blitt lagt ut som en ressursside på vårt nettsted og er med på å bidra til kunnskap om en viktig epoke i norsk kirkehistorie.

9. KONTAKT/SAMARBEID, REPRESENTASJON OG OPPNEVNINGER

a) «Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid» (NELKS) hadde sin årlige samling på Høgsveen 06.–08.02. Der deltok Erik A.H. Okkels og Boe Johannes Hermansen fra FBB. Det var dessuten representanter fra Missionsprovinsen i Sverige, DELK, Den lutherske kirke i Norge, Carissimi og Det evangelisk-lutherske stift i Norge, samt observatører fra Den evangelisk-lutherske bekjennelseskirke, Den evangelisk-lutherske frikirke (Danmark) og Kirkelig Samling om Bibel og bekjennelse (Danmark). Dette er et viktig årlig møte med tanke på kontakt og rådslagning.

Nåværende møtekomité er: Knut Alfsvåg, Alf Danbolt, Jakob Okkels og Boe Johannes Hermansen. Sistnevnte er også sekretariatsleder.

b) NELKS inviterte til nordisk konferanse om presteutdanning på Fjellhaug utdanningssenter 13.–14.10. FBB støttet denne konferansen økonomisk. (Se forøvrig årsmeldingens pkt. 4c).

c) Erik A.H. Okkels har vært FBBs observatør vedr. Misjonsprovinsens virksomhet.

d) FBBs formann og nestformann, samt flere fra FBB, var deltagere på NELA-konferansen 30.10.–02.11., som ble holdt i København, med temaet: «Kristen tro i møde med vor tids folkevandring».

e) FBB Bjørgvin sammen med DELK Bergen arrangerte fordypningsdager i DELK-kirken, Bergen 27.-30.08., hvor mange fra FBB var deltagere, og hvor FBB hadde bokbord.

f) Jan Bygstad representerte FBB ved internasjonal konferanse i Wittenberg i oktober 2016.

g) Daglig leder representerte FBB i møte i Oslo 10.01 hvor utgiverne av Ekteskapserklærlingen var samlet for å drøfte oppfølgingen/bruken av denne.

h) FBBs formann var observatør i møte 20.03.17 i Storsalen, Oslo, som «Frimodig kirke» inviterte til.

i) FBB er medlem i Kristelig Studieforbund, en paraplyorganisasjon for kristelig studiearbeid.

10. LÆREFONDET

a) Olav Myklebust har vært rådgiver for forvaltningen av FBBs lærefond.

b) Sentralstyret har etter søknad bevilget kr. 60.000 til AdFontes virksomhet.

11. STØTTE TIL ANDRE TILTAK

a) Sentralstyret har bevilget kr. 5.000 til nettstedet foross.no.

b) FBB har bevilget kr. 50.000 til Luther forlag for utgivelse av tekster av Martin Luther i forbindelse med reformasjonsjubileet. Bokens tittel er: Martin Luther, Skrifter om Kristus, frelsen og kirken. Tekstene: Antilatomus, Om konsilene og kirken, og to kristologiske disputaser, er ikke tidligere oversatt til norsk.

c) En person har etter søknad fått innvilget et stipend fra FBBs studentfond på kr. 20.000 for studieopphold ved Concordia Theological Seminary, og en annen har mottatt kr 1313 i støtte til reiseutgifter vedr. konferansen på Fjellhaug 13.–15.10.16.

12. TILBAKEBLIKK OG FRAMBLIKK

Det siste året har vi på mange måter merket 500-årsmarkeringen av Luthers avlatsteser og starten på reformasjonen. Luther har kommet til orde både ved bokutgivelser, menighetskvelder, etterutdanningskurs og avisdebatter. I det store og det hele har oppmerksomheten bidratt til å belyse de mangfoldige måter vi i Skandinavia og Nord-Europa fremdeles bærer reformatorens virke med oss. Det er selvsagt ikke til å unngå at deler av denne oppmerksomheten retter seg mot mer perifere aspekter av Luthers virke, men muligheten for å fokusere på det sentrale er utvilsomt til stede. Og fremdeles ligger selve markeringen av teseutgivelsene noen måneder fram i tid. I høst skal reformasjonen markeres med fire temagudstjenester i Den norske kirke (og frikirkene?) over temaene «Nåden alene», «Skaperverket er ikke til salgs», «Frelsen er ikke til salgs», «Mennesket er ikke til salgs». Temavalgene kan selvsagt diskuteres. Men de er knyttet til avlatsstriden og gir utvilsomt muligheter til å forkynne evangeliet på en engasjerende og utfordrende måte. La oss ta vel vare på mulighetene så langt det er opp til oss!

Men det som tiltok seg mest oppmerksomhet i året som er gått, er nok likevel Kirkemøtet i Trondheim i januar og dets vedtak når det gjelder ny samlivsliturgi. Fra en side sett er det godt at denne saken, som Den norske kirke nå har slitt med sammenhengende siden 1995, er kommet til en slags avklaring. På den annen side er det knapt mulig å gi en noenlunde konsistent begrunnelse for det vedtak som ble fattet. Den nye liturgien ser ut som en parodi på en kristen ekteskapsinngåelse ved at de bibelord som alltid har definert kirkens ekteskapsforståelse, 1 Mos 1,27–28 og Matt 19,4–6, er tatt ut og plassert i et tillegg; de kan altså tas med i den grad prest og brudepar ikke synes de forstyrrer for mye. I stedet har en tatt inn ord om menneskelig samliv som tradisjonelt ikke har vært assosiert med ekteskapet i det hele tatt. Samtidig er det fremdeles mulig å bruke den gamle ekteskapsliturgien med dens klassiske, økumeniske ekteskapsforståelse. Selv om det selvsagt er grunn til å være takknemlig for det siste, er det knapt mulig på en mer entydig måte å demonstrere at ledelsen i Den norske kirke på denne måten ikke ivaretar det ansvar den er pålagt når det gjelder å gi menigheter velbegrunnet veiledning i hva den kristne tro går ut på.

FBBs engasjement i denne saken har det siste året vært begrenset til en høringsuttalelse og et dårlig besøkt seminar på MF før kirkemøtet. Det ene av innleggene på dette seminaret ble imidlertid trykket i Dagen, og det er nok alminnelig kjent blant dem som følger med i den kirkelig debatt hva FBBs holdning til den nye ekteskapslæren er. Samtidig har motstanden mot den nye læren både blant prester og lekfolk i Den norske kirke kommet til uttrykk på andre måter. I mars 2016 ble det offentliggjort en uttalelse som hevdet at den nye samlivsetikken «er i strid med den bibelske åpenbaring» og «en hindring for kirkens arbeid for å føre mennesker til omvendelse, tro og etterfølgelse». Den ble undertegnet av over 270 prester, og ledet til at det på et møte i Oslo i mars 2017 ble stiftet en organisasjon som kaller seg Frimodig kirke. Denne legger tenkningen fra uttalelsen fra mars 2016 til grunn for sitt arbeid, og er åpen for både ordinerte og leke medlemmer av Den norske kirke.

FBB har som organisasjon ikke vært involvert i dette arbeidet, men flere FBB-medlemmer har vært aktivt engasjert på flere måter. Det er å håpe at Frimodig kirke kan styrke frimodigheten og glede på vegne av en klassisk kristen trosbekjennelse og ekteskapslære i Den norske kirke. Det kan på sikt også bli aktuelt å drøfte om det er aktuelt med et nærmere samarbeid mellom Frimodig kirke og FBB. Johanneskretsen, som på mange måter er en mer direkte videreføring av Carissimi-initiativet, har også fortsatt sitt arbeid. Mange av prestene som er med i Johanneskretsen, er også engasjert i Frimodig kirke.

Det har vært noen profilerte utmeldelser av Den norske kirke etter dette vedtaket om ny ekteskapsliturgi, blant annet fra Øivind Benestad, som meldte seg ut allerede på Kirkemøtet. Men noe medlemsras har det ikke vært. I det store og hele har trenden fra de siste årene fortsatt: Menigheter splittes, og personer passiviseres, uten at det har ført til noen sterk økning av medlemstall i de lutherske frikirkene. Tendensen er vel heller at det er et visst tilsig til menighetsdannelser i regi av NLM og IMF, selv om dette heller ikke har hatt noen dramatisk økning etter Kirkemøtet. Også i Normisjon, i region Agder, er det vedtatt å etablere et trossamfunnsregister.

FBB har i flere år pekt på at disse organisasjonene trenger en ny gjennomtenkning av hva det vil si å være kirke når de nå beveger fra å være vekkelses- og misjonsbevegelser i retning av være menighet og kirke, uten at vi alltid er blitt lyttet så mye til av dem det gjelder. Desto mer gledelig er det å registrere at det nå innenfra de organisasjonene det gjelder begynner å komme signaler i samme retning. Kanskje dette også antyder en samarbeidsmulighet som etter hvert kan utvides.

Den andre saken med viktige læremessige implikasjoner som var oppe på Kirkemøtet i januar, var spørsmål om en revidert dåpsliturgi. Blant annet var det en diskusjon om bruken av Joh 3,16 ved dåpsliturgiens innledning, og hvordan en skal balansere gleden over det nyfødte barnet mot behovet for å markere dåpen som en gjenfødelse av det syndige menneske. Samtidig ble fadderformaningen flyttet tilbake til sin tidligere plass før dåpshandlingen. Flere av disse diskusjonene er forankret i spørsmålet om hvordan en folkekirke med en veletablert og velbegrunnet barnedåpspraksis skal møte utfordringen fra sekularisering og religiøs pluralisme. Fra en side sett er det vanskelig å knytte et sterkt teologisk engasjement til bruken av Joh 3,16, som historisk sett aldri har vært en del av dåpsliturgien. På den annen side er det klart at denne diskusjonen også er relatert til folkekirkens engstelse for å utfordre, og dermed også til dens iboende tendens til å avsvekke en radikal forkynnelse av synd og nåde til moralisme og alminnelig velvilje. Til syvende og sist er det det som er den store utfordringen både i Den norske kirke og i frikirkene, og FBBs berettigelse er i stor grad knyttet til det engasjement en klarer å skape for denne utfordringen, først og fremst hos egne medlemmer, men selvsagt også i videre kretser.

Også DELK reviderte sin dåpsliturgi på Rådsmøtet i mars. Også DELK gikk da bort fra den tradisjonelle, økumeniske praksis med at den som bærer et barn til dåpen, avlegger trosbekjennelsen på barnets vegne, og gikk over til den praksis Den norske kirke har hatt som normalordning siden 1920, hvor hele menigheten avlegger trosbekjennelsen. Det er nå knapt andre lutherske kirker enn Den lutherske kirke i Norge, DelsiN og den danske Folkekirken som har bevart de klassiske lutherske dåpsliturgiers formuleringer på dette punkt. Om det er en vinning eller et tap, vil det antagelig være delte meninger om også blant FBBs medlemmer.

Arbeidet for å styrke fellesskapet blant nordiske lutherske bekjennelsesbevegelser og frikirker er et prioritert arbeid for FBB. Det er i den sammenheng en må se konferansene på Fjellhaug i oktober, som drøftet pastorutdannelse og de lutherske bekjennelsesbevegelsenes framtid. Begge konferansene tjente til nyttig informasjonsutveksling og knyttet nye og gode kontakter.

Høgsveen-konferansene i februar i regi av Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid er viktige, og har nå gjennom flere år vært et viktig treffpunkt. På konferansen i 2016 ble det nedsatt en komite som skulle legge fram en innstilling om kriterier for bedømmelse av rett og vrang lære. Den ble lagt fram og drøftet på konferansen i 2017. Dette er et arbeid i kjernen av FBBs engasjement, fordi det fokuserer på den praktiske betydningen av teologisk arbeid. Samtidig er dette et viktig arbeid når det gjelder å rydde av veien sekundære og underordnede hindringer for fellesskap og samarbeid, slik at de kirker og organisasjoner som naturlig sokner til Høgsveen-fellesskapet, kan styrke det interne samholdet og slik representere et mer realistisk alternativ.

Både i forhold til de nordiske bekjennelsesbevegelser og når det gjelder bevisstheten om klassisk kristen og luthersk lære i Norge, har FBB en viktig oppgave, og det er mange som gir uttrykk for takknemlighet over det arbeidet som gjøres. Samtidig er det viktig å hele tiden drøfte både hvordan engasjementet kan fordypes, og hvordan det kan nå lengre ut.

Takk til alle som gjennom året har gitt oppmuntring, bedt for foreningen og støttet den med gaver.

Vi hilser med ordet i 1 Kor 16,13f: Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet.

Tromsø/Stavanger/Råde 21.08.2017

For sentralstyret i FBB

Erik A.H. Okkels

formann (sign.)

Knut Alfsvåg

nestformann (sign.) 

Alf Danbolt

styremedlem (sign.)

Eirik-Kornelius Garnes-Lunde

styremedlem (sign.)

Marianne Leine With

styremedlem (sign.)

Marie Bolsøy Lyngmo

styremedlem (sign.) 

Boe Johannes Hermansen

daglig leder (sign.)