Abortdebatt til ettertanke

Samtalen kan sees og høres via disse lenkene: Enten her eller her.

Myklebust kommenterer: Dessverre virket store deler av samtalen som en glorifisering av nåværende abortlov. Kvinnen alene må/skal bestemme. Flere deltagere fremhevet at aborttallene hadde gått ned til ca 12 000 pr år bl.a. pga bedre prevensjonsmuligheter, og at friabortloven hadde lite innvirkning på det totale antallet aborter. At de årlige fødselstallene også har gått ned, var det ingen som nevnte. Fortsatt avbrytes omkring 20% av påbegynte graviditeter gjennom fri abort. At det skjer på grunnlag av at det er et dypt personlig valg, fremstilles som en legitimerende faktor. Opplysning i debatten om at man ikke kjenner noen aborttilhengere, fikk et kritisk motspørsmål fra salen fra en som hadde en annen opplevelse i en nylig diskusjon.

I en sum: Fri abort hvor kvinnen alene skal velge, vakte liten motstand.

På bakgrunn av at en av deltakerne, Ellen Arnstad, har en sønn på 25 år med en dødelig genetisk sykdom som ble oppdaget i femårsalderen, kom utviklingen av teknologien i fosterdiagnostikk i fokus. Hva når genetiske avvik nå oppdages langt tidligere – allerede i mors liv -, hvem skal bestemme hva som er et levedyktig/leveverdig liv? Hva skal man velge og i hvilken grad kan en regne med at samfunnet gir adekvat bistand hvis en velger å bære barnet frem?

Myklebust oppsummerer: 

Debatten gir god grunn til ettertanke. Slik jeg ser det, ga den få impulser til nytenkning og til å fokusere på de enorme tragediene som ligger til grunn for at omkring 13000 levedyktige barn i mors mage aborteres. Det er ikke en sak som bare angår kvinner – om valgene er aldri så «dypt personlige».

Les også: 

• Sørens kæreste fik en abort: ”Jeg kunne intet gøre, selvom vi var så uenige om beslutningen”