Aktuell bok om åndsfrihet

02.08.2016
Jon Kvalbein
Bokanmeldelser

Kristent Pædagogisk Institut tok initiativ til å samle 23 representanter fra det kirkelige Danmark for å diskutere åndsfrihet. I 2012 resulterte dette i 21 teser om åndsfrihet, som ytterligere 68 personer fra det religiøse, politiske, folkelige og vitenskapelige Danmark har underskrevet (se kpi.dk).

Omslaget til boken "Respekt: Om åndsfrihed i dag" av Carsten Hjorth Pedersen.

Respekt! Om åndsfrihed i dag

LogosMedia og Credo 2013

252 sider

200 kr

[kilde]

 

Åndsfrihetsprosjektet ble ledet av Carsten Hjorth Pedersen (CPH), som siden 1999 har vært daglig leder av Kristent Pædagogisk Institut. I 2013 ble hans bok «Respekt! Om åndsfrihed i dag» utgitt på forlaget LogosMedia i samarbeid med Credo. 

I Åndsfrihetsprosjektet ble det utviklet en definisjon på åndsfrihet: Åndsfrihet i et samfunn betyr at enkeltpersoner og grupper har frihet til å ha sin overbevisning i religiøse, ideologiske og etiske spørsmål, uttrykke denne overbevisningen, formidle den og handle i overensstemmelse med den. Åndsfriheten avgrenses av medmenneskers rett til samme frihet og innebærer en forpliktelse til å kjempe for de andres rett.

CHP hevder at åndsfriheten er romslig, men at den står i skarp kontrast til «tålsomhet». Mens tålsomheten innebærer at et samfunn så vidt tåler sine mindretall, vil åndsfriheten verdsette og respektere dem, selv om de kan være besværlige. Tålsomhetens ideal er at offentligheten skal være renset for religion og trosytringer, her skal vitenskapelighet og nøytralitet råde. Tålsomheten kan også gi seg utslag i en gjennomført relativisme der alle religioner og livssyn skal likestilles.

Skjelningen mellom åndsfrihet og tålsomhet kan minne om Holger Kjærs skjelning mellom frisinn og toleranse i boka «Tolerance eller frisind? Et enten-eller» (1974). Men Kjærs toleransebegrep er nok i større grad knyttet til Rousseau, som mente at individet oppnår frihet ved å bøye seg for samfunnets fellesvilje. En hovedtanke bak åndsfriheten er at ingen skal lokke eller tvinge et menneske til å handle imot sin egen samvittighet. Den som er overbevist om at noe er sant og vil kjempe for denne, skal respektere andres rett til å kjempe for det som de mener er sant.

CHP mener at åndsfriheten i dag står under press fra hovedsakelig fire sider. Den islamske ekstremismen anvender vold for å gjennomføre sitt eget ideologiske program. Den prinsipielle sekularismen mener at det er religionene som er problemet og ønsker et skarpt skille mellom stat og religion. Den prinsipielle relativismen avviser at det finnes absolutte sannheter, noe som gjør åndsfrihet irrelevant. Nasjonalismen bruker nasjonale verdier som tvangsmidler mot dem som tenker annerledes. Åndsfrihet forutsetter åpen konfrontasjon med respekt for ulike syn.

I et demokrati er det flertallet som bestemmer. Åndsfriheten innebærer at flertallets avgjørelser må respekteres. Men mindretallets rettigheter må samtidig ivaretas. Det dreier seg om tanke-, ytrings- samvittighets- og religionsfrihet – med tilhørende forsamlings-, forenings- og skolefrihet. Det må være frihet for alle holdninger (det man ytrer), men ikke for alle handlinger (som man utfører). CHP understreker ganske riktig at åndsfriheten ikke kan samles i bestemte paragrafer eller teser. Det dreier seg om en livsform som innebærer personlig ansvar for det man sier og gjør..

I et eget kapitel drøfter CHP ytringsfrihet, blasfemi og rasisme. I september 2005 offentliggjorde Jyllands-Posten 12 tegninger av profeten Muhammed som førte Danmark inn i en stor utenrikspolitisk krise med angrep på ambassader i flere muslimske land. CHP går inn for en vid praktisering av ytringsfriheten. I denne sammenhengen kunne jeg ha ønsket at han hadde drøftet forholdet mellom ytringsfrihet og mobbing og forholdet mellom ytringsfrihet og pornografi. CHP vil beholde rasismeparagrafen og injurieparagrafen, men ikke blasfemiparagrafen. En viktig del av åndsfriheten er å øve seg i å bli hånet, såret og motsagt, skriver han.

CHP tar et grundig og betimelig oppgjør med islams manglende syn for åndsfriheten. Islam er ikke bare en religion, men et politisk system, der mennesker med et avvikende syn får problemer. Enhver person må ha rett til å velge religion og til å skifte religion. Og alle må ha rett til å drive religionskritikk. Strid om religiøse spørsmål må ikke føres med vold, makt eller sjikane. Sharia må ikke ha anledning til å overprøve et lands nasjonale lover.

Det må være også åndsfrihet i arbeidsmarkedet. I England ble en leder fratatt sin sjefstilling fordi han hadde uttrykt skepsis overfor muligheten for homoseksuelle vielser i den engelske kirke på sin facebookside – utenfor arbeidstiden. I Norge er fastleger som ikke vil anvise pasienter til fri abort uønsket. Dette er ikke i samsvar med åndsfriheten. 

Det er viktig at en kristen skole må ha anledning til å ansette lærere med et kristent livssyn. Foreldre må ha frihet til å velge et skoletilbud som er i samsvar med deres overbevisning. Boka gir en grundig og god veiledning om åndsfrihet i skolen. I Danmark har de frie skolene stor pedagogisk frihet i motsetning til i Sverige. Men spørsmål som dreier seg om morgensang med Fadervår, julegudstjenester og kristendomsundervisning blir stadig diskutert i pressen.

Hvor stor skal så åndsfriheten være i kirken? Her er meningene delte. Åndsfrihet gjelder ikke bare for individer. En forening eller en kirke har rett til å fastsette regler for hvem som kan være medlemmer. Det må gis rimelig rom for mindretall. Men for å verge sin egenart bør det være mulig å ekskludere medlemmer som virker imot formålet og grunnlaget for foreningen/kirken. Folkekirken har tradisjonelt hatt stor teologisk og åndelig bredde. Åndsfriheten er i dansk sammenheng forsøkt ivaretatt ved soknebåndsløsning, valgmenigheter, frimenigheter, frikirker eller trossamfunn, som skal gis gode arbeidsvilkår. Sprikende teologiske syn skaper stadig nye spenninger. Ved kirkelig vielse av homoseksuelle er det etablert en mindretallspraksis i Danmark slik at prester kan fritas fra å medvirke. Men friheten gjelder der ikke kirkens øvrige kirkelige personale, noe som ikke kan forsvares ut fra kravet om åndsfrihet.

Boka avsluttes med en nyttig oversikt over åndsfrihetens historie. Den viser at både staten og kirken har brukt makt til å trumfe sine synspunkter igjennom. Martin Luther ble en banebryter for åndsfriheten, der han skjelnet mellom det verdslige og det åndelige regimentet. Man han klarte ikke å gjennomføre dette konsekvent. John Locke tegnet en ny samfunnsmodell der religionsfriheten var sentral. I Danmark ble hans tenkning ført videre gjennom Ludvig Holberg og fremfor alt N.F.S. Grundtvig, siden også ved Hal Koch og Holger Kjær. Hovedpunktene i boka er til slutt oppsummert i 15 punkter. Her er også en fyldig litteraturliste og kildehenvisninger.

Carsten Hjort Pedersen fortjener varm takk for en oversiktlig, grundig og verdifull bok som er nyttig både for politikere, kirkeledere, lærere og foreldre. Her finner man gode argumenter, sitater og overordnede synspunkter som er anvendbare i mange sammenhenger. Boka bør få en vid leserkrets i alle nordiske land.

 

Jon Kvalbein

 

Den som vil kjøpe boken, kan sende mail til: Carsten Hjort Pedersen, chp@kpi.dk - som vil sende boken. Pris kr. 200 pluss porto, som betales ved mottagelsen.