Alle har rett til å leve

av Jon Tore Lie, Bergen

Det var det enkle budskapet fra en ung mann, Tom Høisveen, med Downs syndrom. Uttalelsen kom på tv2- nyhetene som en kommentar til at man nå vil at alle skal få tilbud om ultralyd av fosteret den 12. uke i svangerskapet.

Uttalelsen er av det slaget man nikker «selvfølgelig» til. Selvsagt har alle rett til å leve! Det vet da vi i et sivilisert og humanistisk land som Norge. Men for en ung mann med Downs syndrom er det ikke en selvfølge. For i Norge har vi såkalt fri abort. Og denne såkalte frihet brukes flittig til å fjerne barn med Downs syndrom.

8 av 10 barn med Downs syndrom  som oppdages, aborteres bort. Dette er en tredobling siden 1999 i følge Wikipedia.  Senkes ultralydgrensen vil man abortere bort enda flere med Downs syndrom, og det vil frata enda flere slike barn livet. Slik har det gått i Danmark, der fødes det nesten ikke barn med Downs syndrom etter at man innførte ultralyd ved 12 uker.

Da en ung KrFer for noen uker siden fikk hele presse-norge over seg var det fordi han angivelig skulle ha sagt at ofre for incest og voldtekt ikke skulle få ta abort.

Uttalelsen kom meget «beleilig», da den tok fokus bort fra alvoret i forslaget om å senke ultralydsgrensen, og karikerer oss som mener at livet er hellig og gitt av Gud. Slik kan en ung mann bli buffer for nasjonens dårlige samvittighet. I stedet for at vi tar inn over oss alvoret at over 15000 barn drepes hvert eneste år, kan man tillate seg en kjølig overbærenhet over en kynisk kristen som ikke forstår kvinnens vanskelige situasjon.

Men når skal noen spørre om barnets situasjon? Og hvem skal stå frem og støtte Høisveens «Alle har rett til å leve» - om ikke vi som tror Bibelen gjør det?

Statsministeren burde ha svart «Du har helt rett» til Høisveen og skrinlagt hele forslaget. For når et fagmiljø forteller at det ikke finnes medisinske grunner for å innføre lavere ultralydsgrense, kan vel ikke politikernes hensikt være å redde flere barn så de skal få leve?

Selv for SV er denne saken blitt en varm potet. Heikki Holmås mener at å senke ultralydgrensen sender feile signaler. Hva mener han da om at 15.000 barn renskes vekk hvert eneste år, uten annen grunn enn at de er uønsket? Hvilke signaler sender det?

Og dersom det er slik at jenter er mer uønsket enn gutter i noen innvandrermiljøer, hvilke signal gir det? For slik det ser ut, brukes fri abort - som ansees av mange som en kvinnesak - av noen til å fjerne jentebarn.  Denne selektive abortpraksis er i ferd med totalt å forskyve kjønnsfordelingen i mange land. I følge FN presses unge kvinner flere steder til å ta abort dersom det er en jente de bærer.

De etiske problemstillinger og mangel på humanisme ties i hjel av både presse og politikere i denne saken.  

Nyheten om at P-piller gis som prevensjon ned til barn i 12-årsalderen likeså. At barn har et seksualliv er faktisk ikke ok. Den seksuelle revolusjon «spiser sine barn» og ingen våger å heve sin røst mot det. Fruktene man høster er mennesker som ikke har evne til å binde seg emosjonelt til et annet menneske, kjønnssykdommer, aborter og overgrep.

Å ta ansvar for sine handlinger og konsekvensen av dem regnes av de fleste som en selvfølge. Abortloven har gitt mennesker signalet om at så ikke er tilfelle. Lever du som du vil og blir gravid som følge av det, kan barnet lett fjernes og problemet er løst.

For mange er det da problemene begynner. Depresjon og andre psykiske problemer er antagelig mer vanlig enn man til nå har vært klar over.  

 Som kristne må vi aldri tenke at kampen mot abortloven, et stadig mer seksualisert samfunn og dagens abortpraksis er tapt, men i stedet stadig løfte den frem. Livet er gitt av Gud og mennesker kan ikke behandles som uønsket skrot. Noe annet forteller om et samfunn som forakter menneskets verdi og mangler respekt for Guds ord.

Når statsmakten nå vil begrense reservasjonsretten for helsepersonell i abortsaker viser det med all tydelighet at kampen for livet vil møte større vansker i tiden som kommer. Leger kan ikke lenger vise til sin samvittighet eller overbevisning når de ikke vil medvirke til provoserte aborter. Alle skal tvinges til å lyde statsmakten og gå i takt.

I Salme 139 sier salmisten: «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.»

Hvem våger å tenke på barnet som skrap når vi vet at den allmektig Gud ser det, har skapt det og elsker det?