Allsidig essaysamling av svensk prest og teolog

Christian Braw, prest i Småland gjennom mange år og dosent i kirkehistorie, har utgitt en rekke bøker. I 2018 kom essaysamlingen Den största resan. Stykkene i denne er gruppert i fire bolker: I. Skapelsens förvandling, II. Teologi och praktik, III. Guds stora gärningar, og IV. Utblickar. I det følgende noen inntrykk etter lesingen av boka til Braw. Her er mye å lære.

For svensk kultur er Østersjøregionen viktig. Det vitner også Braws faglige og litterære interesser om. Vi får i et par essay bli kjent med den estiske forfatteren Jaan Kross som jeg gjerne vil lære å kjenne ytterligere. Del i andres lesefrukter er del av utbyttet av slike essaysamlinger med variert tematikk. Innlest også i den russiske litteraturen, strekker Braws interesser seg imidlertid også vestover. I likhet med det han har skrevet tidligere, er han i denne boka opptatt av særlig dansk, men også norsk historie og kirkeliv. Kaj Munk og Grundtvig er gjennomgående referansepunkter. En innsiktsfull presentasjon av et noe eldre stadium av den danske høykirkeligheten var for meg blant bokas mest verdifulle bidrag. I denne sammenhengen vil jeg også nevne essayet om presten Lorenz Sellergren, som ved sin omvendelse ble viktig for utviklingen av den smålandske fromheten som oppviser enkelte særtrekk i forhold til gammalkyrkligheten på Västkusten. Fortellingen om Gunnar Rosendals vei fram til kirkelig fornyelse gir også viktig bakgrunnskunnskap om en bevegelse som har betydd mye i hele Skandinavia.

I og med at andre verdenskrig og 1900-tallets politikk- og rettskrise er et interessefelt for Braw, kan vi lese om det mislykkede attentatet på Hitler 20. juli 1944 og skjebnen til familiene som var involvert. Det skal mye kunnskap til for å skrive om dette på den måten Braw gjør. Litt undrende er jeg på den andre siden til en tanke i essayet «Evolutionens spjutspets?» Ikke til den viktige tanken om utviklingslæren som basis for rasetenkningen på 1900-tallet og dermed for Quislings ideologi, men til aktualiseringen av at Qusling «trodde … att norrmännen var evolutionens absoluta spjutspets». En norsk offiserskamerat av Braw skal i møte med dette sitatet ha utbrutt: «Ja, men det tror alle nordmenn!» Vi skal vel ikke klistres på Quisling. Hvor bokstavelig mente offiseren dette? «Det låg en god portion humor i det svaret», medgir Braw selv. NS utgjorde en absolutt minoritet, noe Braw også gjør oppmerksom på. I landet vårt møtte nazismen og okkupasjonen motstand. Gros noe lattervekkende utsagn fra 1990-tallet om at «det er typisk norsk å være god» hadde vel den samme ironien i seg som utbruddet fra offiseren Braw samtalte med.

Hva er den teologiske grunntonen hos Braw, slik det kommer til uttrykk i denne boka? Tittelen på den første bolken antyder svaret. Forfatteren taler om «Förvandlande gemenskap» og konstaterer at «hela tillvaron är en lovsång til Guds skaparglädje» samtidig som den bærer i seg et rop av smerte. Jeg må få gjengi ytterligere en setning: «Hela Bibeln handlar om detta enda: den gamla skapelsens förvandling till den nya.» Det handler ifølge Braw om å få del i guddommelig natur (2 Peter 1,4). Den store forvandlingen går igjen flere steder i essayene, og denne spiritualiteten - som man finner hos flere prester av den kirkelige fornyelsen i Sverige - finner resonans hos Grundtvig som Braw er interessert i. Interessant i denne forbindelsen er henvisningen til Birgit Stolts arbeid med affektene, herunder gleden og jubelen, hos Luther. Luthers gjenoppdagelse av rettferdiggjørelsen (Rom. 1, 17) er ikke glemt, og Braw minner om gleden reformasjonen medførte og spredte dit den utbredte seg.

Ved siden av den teologiske aksenten hos forfatteren må vi nevne det politiske hvor han representerer en nasjonalkonservativ posisjon. Braw etterlyser «en kristen samhällskritik» og viser hvordan rettspositivismen i hans hjemland i stor grad, om enn ikke fullstendig, har fortrengt naturrettstenkningen. Her spår imidlertid den europeiske integrasjonen godt i og med at naturrettstenkning er sterkere representert på kontinentet, til dels som følge av politiseringen av retten under det tredje riket i Tyskland. Kristus-mønsteret i skapelsen som Braw også viser til, er teologisk sett et grunnlag for naturrettstenkning.

Christian Braw (2018), Den största resan: Essayer och berättelser, Helsingborg: BV-Förlag, 165 s.

Ole Fredrik Kullerud