«Apollymi» = fortapelse?

Bibelselskapet vil endre oversettelsen av ordet «apollymi» i Joh 3,16. De vil erstatte «fortapelse» med «gå til grunne», som er en fullt mulig oversettelse. Men vil det gi norske lesere en bedre forståelse av dette verset? Eller står en i fare for å gi bibelleserne et feilaktig inntrykk av hva «den lille Bibel» handler om? Hvordan brukes det greske ordet ellers i Bibelen? Hva er den mest saksvarende oversettelsen av det greske ordet apollymi til norsk?

Neppe noe språk har et ord som betyr akkurat det samme som et ord i et annet språk, og ord kan ha flere forskjellige betydninger. En bolle kan spises, om det ikke er bollen bolledeigen lages i. Ofte tenker vi ikke over at et ord kan ha helt forskjellig betydning fordi sammenhengen viser hvilken betydning som er ment. Den eldste greske oversettelsen av Det gamle testamente kalles Septuaginta (Mosebøkene oversatt ca 250 f.Kr.). Den viser at det er slik ved å oversette apollymi fra flere hebraiske ord.

Flere steder er apollymi f.eks. oversatt med å dø/drepe i våre norske bibeloversettelser. Men ettersom det er flere ord for å dø/drepe på gresk, er det en grunn når apollymi er brukt. I Septuaginta er dette ordet ofte brukt om folk og enkeltpersoner som skal dø/ gå til grunne som følge av Guds dom. I det følgende markeres ord i bibelvers som er oversettelse av apollymi med understrekning.

I Gresk-Norsk ordbok til Det nye testamente av Ulrichsen, Trondheim, 2009 oversettes apollymi slik: «Aktiv: ødelegge fullstendig, utrydde, drepe, miste helt og fullt. Passiv: gå til grunne, gå tapt, forsvinne, omkomme, dø. Religiøst: gå fortapt. Perfektum partisipp: mistet, tapt, fortapt, bortkommet.»

Apollymi i Det nye testamente

Flere steder i NT brukes apollymi sammen med andre ord for å drepe, som f.eks. Mt 10,28: «Vær ikke redde for dem som dreper -apokteinō- kroppen, men ikke kan drepe -apokteinō- sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.» Her bruker Jesus et annet ord om å drepe kroppen, et slikt drap betyr ikke noe for sjelen. Men sjelen kan ødelegges/fortapes/apollymi – for da handler det om Guds evige dom.

Jesus brukte ordet apollymi om de ødelagte gamle skinnsekkene som ble fylt med ny vin slik at både vin og sekker gikk tapt, men oftest brukes ordet med betydningen av tap av livet som i Lk 9,24–25 «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne -zēmioō-?» Zēmioō er å påføre tap, skade eller straff. I Evangeliene brukes ordet flere steder sammen med apollymi om å tape sin sjel.

Poenget er å berge mennesker fra apollymi: Mt 7,13 «For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen». Jesus ville berge de bortkomne/fortapte/apollymi sauene av Israels hus (Mt 10,6; 15,24), slik at ingen av hans små skal gå tapt/fortapes/apollymi (Mt 18,14). De onde åndene var redde for ham Mk 1,24: «Er du kommet for å ødelegge oss?» De hadde ingen kropp som kunne dø, men de fryktet for Guds dom.

Jesus advarte om Guds dom: Lk 17:27–29: «De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken. Så kom storflommen og gjorde ende på dem alle. På samme måte var det i Lots dager: De spiste og drakk, kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle.»

Det er dette evangeliet handler om: Lk 19,10 «For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» jfr Joh 3,16 Evighetsperspektivet hører med om vi skal forstå apollymi rett Joh 6,39: «Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag.» Om det ikke var slik, ville vi vært uten håp: 1Kor 15,16–18: «... hvis Kristus ikke er stått opp, da er ... dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.» Apollymi er noe mer enn å gå til grunne ved fysisk død.

Apollymi i Det gamle testamente

Sitater fra GT i NT er som regel fra Septuaginta, den gammeltestamentlige bibelteksten for de første kristne som ikke kunne hebraisk. Vi kan merke oss at i denne oversettelsen står det at apollymi rammet Israelsfolket gang på gang pga deres frafall. I over halvparten av stedene er apollymi oversatt fra det hebraiske ordet ʾḇḏ, som for det meste blir brukt om Guds domshandlinger over sitt folks fiender og sitt frafalne folk. I oldkirken leste de ordet apollymi med dette bakteppet. Det handler om å bli utstøtt av Guds folk, tape frelsen, bli rammet av Guds dom:

Vi møter apollymi flere ganger i samtalen Abraham hadde med Gud om dommen over Sodoma (1Mos 18,28-32; 19,13). I 3Mos 7,20ff og 20,3-6 er apollymi oversatt med å støte noen ut fra Guds folk. I 4Mos 16,34 står det at de som gjorde opprør mot Moses skulle utryddes/apollymi fra forsamlingen. Etter dette oppgjøret konkluderte israelsfolket 4Mos. 17,12: «Vi går jo til grunne! Vi er fortapt alle sammen, vi er fortapt!» De fikk klar beskjed om konsekvensene av å ikke å følge Herrens ord 5Mos 30,38: «...dere skal gå fullstendig til grunne. Dere skal ikke få leve lenge i det landet du går over Jordan for å innta.»

I Guds rike er det ingen ødeleggelse/apollymi forkynte profeten Jesaja (11,9). For med Guds dom er synderne utryddet -apollymi- fra jorden. Kong Hiskias setter ord på hva som befrir fra apollymi: Jes 38,17 «Se, til fred ble det bitre, det som var så bittert for meg. Du har reddet min sjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg.» Gjennom profeten Esekiel kom løftet om den gode hyrde: Esek 34,16: «Jeg vil lete opp de bortkomne føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis.» Det er dette som er evangeliet: at det er frelse for fortapte/ apollymi, Joh 3,16.

Alf Danbolt, prest i Den lutherske kirke i Norge og rektor for Ad-Fontes prresteutdanning