Arvid Tångberg - den nye formannen

FBB-nytt:

Nr. 4, Des. 1997, 34. årgang

Boe Johannes Hermansen:

Arvid Tångberg - den nye formannen i FBB.

- Hvem er den nye formannen i FBB?

-Jeg ble født i Oslo 1946. Mor var norsk, far innflytter fra bondelandet i Bohuslän. Min ungdomstid hadde nok en troskrise der jeg forsøkte å si farvel til kristendommen, men fra konfirmasjonstiden av ble det klart for meg at jeg ikke kunne svikte Jesus, som hadde fulgt meg til da. Venner i det kristne skolelaget på Grefsen dro meg inn i bibelgrupper og lagsarbeid der troen ble styrket og utdypet. Snart følte jeg også på et kall til å gjøre tjeneste i kirken, som prest, tenkte jeg den gangen.

Jeg studerte først språkvitenskap, men gikk året etter over på teologi ved MF. Der følte jeg meg hjemme og fikk etterhvert lyst på videre studier i bibelfagene, noe som gjør at jeg i dag sitter på samme sted som professor i Det gamle Testamente.

- Hva med ditt engasjement i FBB?

-I studietiden tenkte jeg at FBB i grunnen ikke var noen nødvendig forening. MF hadde jo samme basis i Skrift og bekjennelse. Men jeg var likevel positiv til foreningen.

Så kom debatten om kvinnelige prester på MF. Det var en opprivende tid. Jeg var i mot, men langsomt dreide jeg i retning av et standpunkt for kvinnelige prester i slutten av studietiden og etterpå. Det oppsto da tydelig spenning mellom FBB-miljøet og MF, noe jeg var lei meg for.

I årene etter avslutningseksamen arbeidet jeg nokså eksklusivt med undervisning og forskning. Før jeg tok doktorgraden i 1984 hadde jeg lite tid til praktisk kristelig innsats i forening og kirke. Jeg fant det derfor riktig å satse mer på dette etter avlagt grad, noe jeg stadig har følt kall til. Siden har det praktiske og pastorale fått høyere prioritet. For eksempel. har jeg i 10 år vært fast andaktsholder på Grefsenhjemmet. Jeg ble ordinert i 1990.

I årene som fulgte merket jeg at jeg gang på gang landet på samme standpunkt som FBB, som for eksempel i kvinneprestsaken. Jeg ble glad da FBB-folk begynte å be meg med på samlingene deres. Jeg er nå helt klar over at FBB har en viktig og nødvendig funksjon i Dnk og enda videre. Jeg er takknemlig over det dype teologiske engasjement og den solide innsats foreningen har gjort gjennom alle år. Avtroppende formann Jan Bygstad og andre i ledelsen har gjort et forbilledlig arbeide. Jeg håper at jeg nå ikke blir et for lite tannhjul til oppgavene som ligger foran.

- Hva var bakgrunnen for at du frasa deg åndelig tilsyn med biskop Andreas Aarflot?

- Jeg anså bispeuttalelsen om homofilisaken 1995 som den alvorligste avsporing noen gang innenfor den tid jeg har tatt del i Dnks liv. Også flertallet gikk på kompromiss med det sjette bud. Ordet "synd" ble ikke brukt. Når så Aarflot deretter uttalte at det var opp til den enkeltes samvittighet å vurdere om homofilt samliv skulle kalles synd, en posisjon som til forveksling lignet bispemøtets mindretall, gjorde jeg felles sak med tre teologiske lærere ved Diakonhjemmet og utfordret biskopen til å korrigere seg selv. Etter Bibelen er det umulig å gjøre homofili til et spørsmål som avgjøres ved subjektivt skjønn. Homofilt samliv er synd og fører til fortapelse, om ikke den enkelte vender om. Da Oslo biskop ikke svarte, frasa vi oss hans tilsyn og gudstjenestefellesskap. For meg var det ikke bare uttrykk for tapt tillit, men et nødrop til medkristne over det åndelige forfall i kirken.

- Hvordan bedømmer du den teologiske og kirkelige situasjon i dag?

- Med Bispemøtet og Kirkemøtet 1997 er situasjonen ytterligere tilspisset. Hele bispemøtet sier nå at vi bare er uenige. Kirkemøtet vedtok et kompromiss. Bekjennelsen står ikke på spill når vi vurderer forskjellig det Bibelen enstemmig fordømmer. Alle biskopene tilrår prester å ta imot homofile samboere til nattverd selv om Bibelen fraråder det samme på det sterkeste. Fra før av (1995) har biskopene tatt på seg kontrollen av den enkelte prests bruk av kirketukt ved nattverdbordet. Dermed er hele bispemøtet på åndelig kollisjonskurs med sitt eget grunnlag, Guds Ord, og i åpen konflikt med alle kristne som kjenner seg forpliktet på Bibelen fremfor menneskelige ordninger i menigheten.

- Hva har GT å si inn i dagens situasjon?

- Det gamle testamente kan bety mye også i dagens situasjon. GTs tro er formet av profetenes åpenbaringsopplevelser, ikke av folkeflertallet og demokratiske vedtak i rådsorgan. Til slutt ble profetenes vitnesbyrd stående igjen som sannheten. Det kan være til trøst for dem som i dag hevder bibelske tanker i opposisjon mot de mektige liberale strømningene i kirkestukturen og menighetslivet.

Han peker videre på GTs fremheving av blant annet et rent ekteskap og et varmt familieliv, som gir gode forbilder den dag i dag.

- Hvilke oppgaver og utfordringer står FBB overfor i dag?

- Vi må stå sammen og støtte hverandre gjensidig i den åndelige kampen og krisesituasjon vi nå erfarer i vår kirke. Det er viktig med samhold - også på tvers av landegrensene. Lutheranerne i bekjennelsesbevegelsene i Norden har mye sammen.

Når det gjelder konkrete arbeidsoppgaver nevner Tångberg arbeid med skriftsynet, Skriftens lære om mennesket, og en bibelsk fundert kirketenkning og dermed sammenhengende kirkerett.

- Det er også viktig å være med i den offentlige debatt, påpeker den nye formannen.

Av organisatoriske saker trekker han fram styrking av studentarbeidet ved de teologiske læresteder, styrke samarbeidet med søsterbevegelser og organisasjoner som står på samme basis som FBB.