Arvid Tångberg til minne
(Ressurser)
FBB-nytt: LEDER
Nr. 3, Okt 2000, 37. årgang
Olav Myklebust, kst. formann, og Boe Johannes Hermansen, sekretær:
Arvid Tångberg til minne.
Arvid Tångberg døde på Aker sykehus den 16. oktober bare 54 år gammel. Han ble rammet av en alvorlig hjernesykdom i sommer og livet kunne ikke reddes.
Arvid Tångberg ble født i Oslo 22. april 1946. Han vokste opp i et godt kristent hjem på Grefsen. Tidlig ble han interessert både i bøker og i fiolinspill. Det viste seg at han var sjeldent godt utrustet og hadde boklige interesser utenom det vanlige.
I 1969 giftet han seg med sin kjære Henny fra Holland. De skapte et åpent og gjestfritt hjem i fars og mors hus med sine to barn, Annie og Rolf. Henny sto Arvid bi i hans mange verv både i og utenfor lokalmiljøet på Grefsen. I sykdomstiden har hun gjort alt som står i menneskelig makt for ham.
Arvid Tångbergs bortgang er et smertelig tap også for "For Bibel og Bekjennelse" (FBB). Arvid var fra 1997 foreningens formann og dens meget aktive og dyktige leder. Han hadde et brennende engasjement for Bibel og bekjennelse. Arvid utmerket seg tidlig som en lingvist med kapasitet utenom det vanlige og var en av de få som også ga seg i kast med å lese gamle assyriske og babylonske kileskrifttekster. Ved Det teologiske menighetsfakultet ble han ansatt som fakultetslektor i 1974 og senere som professor. Hans doktoravhandling fra 1984 omhandlet de gammeltestamentlige profeters formaningstale. Hele tiden forble Arvid Tångberg ikke i fortiden, men var levende engasjert i vår tids forkynnelse og kirkeliv.
Som ordinert prest i Den norske kirke så han det som sitt kall å fastholde kirkens forpliktelse på Guds ord som lov og evangelium i møte med de tidsaktuelle og brennbare etiske spørsmålene. I hans siste årsmelding for FBB fremhevet han at veien fremover ikke er noe annet enn veien tilbake, til omvendelsen til Jesus Kristus. Vi kan heller ikke la være å nevne at Arvid var en bønnens mann. Han fremhevet ofte helt konkrete bønneemner og personer og saker som lå ham på hjerte i bønn.
For Arvid Tångberg var Bibelens ord gyldig og autoritativ veiledning for tid og evighet. Han fremholdt både Guds hellighet og hans store barmhjertighet. Det Guds ord kaller synd, og som fører mennesker til fortapelse, skal ikke tilsløres eller bortforklares. Lovens alvor skal og må holdes frem, for at også evangeliet om Jesus Kristus kan bevare sin kraft. Uten Bibelens veiledning om synd får ikke Guds nådesord i Kristus rett klarhet og vekt. Han satte sine krefter inn på å motvirke de politiske og kirkepolitiske kreftene som vil "pluralisere" og ødelegge det åndelige fellesskap som er bygd på enhet, ikke flerhet i tro og liv. Uansett medgang eller motgang, sa han, er det et kall å holde frem Skrift- og bekjennelsestroskapen som avgjørende for kirkens være eller ikke være.
Arvid Tångberg opplevet spenningen mellom den praktiske kirkelige virkelighet og forpliktelsen på Bibel og bekjennelse som uhyre smertefull. Uredd støttet han medlemmer av FBB og andre som kom i vanskeligheter på grunn av sin lojalitet mot Skrift og bekjennelse. I den såkalte Tunsbergsaken betraktet han flertallets stemme i lærenemnda primært som kirkepolitiske tanker uten åndelig autoritet hentet fra Bibelen. Også i det daglige arbeidet kostet kampen ham mye smerte. Men selv om han kunne bli stående alene, ville han ikke svikte lydigheten mot Kristus og hans ord.
Vi vil huske Arvid Tångberg som en vennlig, liketil og omtenksom person som det var behagelig å samarbeide med. Han var usedvanlig velvillig, tjenestevillig og grundig. Det gjaldt som foredragsholder og forkynner, såvel som i praktiske oppgaver. Han stilte gjerne opp sammen med sin
kjære hustru. De "samspilte" som få andre, både i overført og i direkte betydning. Henny og Arvid gledet mange med sitt flotte spill på henholdsvis piano og fiolin. I flere år var Arvid leder for styret i Oslo og Akershus krets av Den norske Israelsmisjon. Han var leder for Norsk forum for bibeloversettelse og i Norsk gammeltestamentlig selskap, for å nevne noe. Han forente et vitenskapelig arbeid på høyt nivå med en aktiv innsats i misjon, menighet og kirke.
Hans siste foredrag i mai slutter med å sitere fra Salme 17, 5: "Mine skritt holdt fast ved dine fotspor." Uten at han visste det, ble det et av hans siste vitnesbyrd. Vandringen i Guds fotspor preget ham gjennom hele livet og ga ham glede. Han visste at "Salige er de som følger Guds veier!"
Med Arvid Tångberg er en ener tatt fra oss. Han var et edelt tre plantet ved bekker med rennende vann. Han ga sin frukt i rette tid, men også med smerte. Guds nådes ord om forsoningen i Jesus Kristus var hans sanne trøst. Vi takker for alt det gode Arvid Tångberg brakte og deler sorgen sammen med hans kjære hustru Henny, hans to barn og hans brødre og øvrige familie. Alle satte han overmåte høyt. Må Guds fred være med Arvid Tångbergs minne.
Olav Myklebust,
konstituert formann i FBB
Boe Johannes Hermansen,
sekretær i FBB