At se Gud i skønheden

Jacob Munk, At se Gud i skønheden: Skitser til en teologisk æstetik.

Frederica: Kolon, 2023. 126 s.

Forfatteren av denne boken er teologistudent ved Universitetet i Aarhus, og har en interessant bakgrunn. Som gymnasiast regnet han seg som ateist, men hadde samtidig en opplevelse av at det fantes en dybde og en skjønnhet i tilværelsen han ikke kunne beskrive uten å bruke ordet Gud. Etter hvert kom han til å tenke at det faktisk virkelig var Gud han opplevde på den måten. Det er dette han redegjør for mer prinsipielt i denne boken. Den har, sier han selv på s. 10, én tese, nemlig at det er mulig å se Gud i skjønnheten. Ikke slik at opplevelsen av det vakre beviser Guds eksistens, men denne opplevelsen forklares bedre med et kristent verdensbilde enn et ateistisk. Fordi dette fungerte for ham, mener han at det kan fungere for andre; via skjønnheten er det mulig å formidle den kristne trostradisjon på en meningsfylt måte for moderne, sekulære mennesker.

Det første kapitlet skildrer kunstopplevelser, ikke minst musikken, og fortolker skjønnhetens gåte som noe som peker i retning av Gud. Hans veileder er både her og andre steder i boken den danske teologen Dorthe Jørgensen og hennes bok Veje til erfaringsmetafysik fra 2014. Kapittel to drøfter forståelsen av skjønnheten i platonsk tradisjon med referanse til Platon, Plotin og Dionysios, og fornyelsen av denne tradisjonen i vår tid hos Løgstrup og C.S. Lewis. Kapittel tre og fire tar for seg forståelsen av det skjønne i Det gamle og Det nye testamente. Hva det siste angår, står inkarnasjonen og nattverden sentralt.

Kapittel fem drøfter ulike forståelser av kunstens rolle. Den kan fungere som et speil, som viser oss virkeligheten slik den er. Eller den kan fungere som lampe, som lar oss se virkeligheten som belyst av en kilde utenfor seg selv. En slik kunstforståelse henger sammen med den romantiske forestilling om kunstneren som et geni som lar oss ane det vi ikke selv evner å se. Her kan en også bygge bro til den kristne forestilling om det skjønne som relatert til sitt guddommelige opphav, men uten at det materielle mister sin betydning som konkret virkelighet. Kapittel seks drøfter musikken, som på en særlig måte viser oss skjønnheten i verdens iboende strukturer. Her kommer forfatteren også inn på Luthers tanker om musikkens betydning. Det ser imidlertid ikke ut som han har gjort bruk av Mark Mattes’ bok om Luthers skjønnhetsteologi. Heller ikke David Bentley Harts mye leste bok fra 2004, The Beauty of the Infinite, har funnet veien til Munks litteraturliste.

Som dette korte referatet viser, er dette ikke en systematisk, teologisk eller filosofisk estetikk. Det vi her får, er, som tittelen også sier, skisser, slik at de ulike kapitlene godt kan leses uavhengig av hverandre. Boken drøfter heller ikke hvordan opplevelsen av ondskap og forfall er å forstå som en utfordring til skjønnhetens realitet. Men forfatteren har interessante streiftog og observasjoner og makter å sette dette inn i en sammenheng som underbygger hans hovedtese. Det skjønne i verden peker på en meningsfylt måte i retning av Gud som dens opphav.

Se også: Forfriskende fra ung teolog om debatten rundt kjønn og seksualitet (fbb.nu)

Knut Alfsvåg