Awana – et luthersk trosopplæringsprogram?

Awana er et omfattende opplegg for trosopplæring av barn og unge fra 2 til 19 år som etter hvert er blitt tatt i bruk også i norsk sammenheng. I utgangspunktet er dette et amerikansk opplegg som primært er knyttet til en baptistisk trostradisjon. I forståelse med den amerikanske Awana-organisasjonen er det imidlertid bearbeidet for norske forhold av de norske utgiverne. De som presenteres som utgivere på Awanas webside, er Imf-Ung, Frikirkens barne- og ungdomsarbeid, Misjonssambandet Ung og Misjonskirken Ung. I Norge presenteres Awana som et evangelisk-luthersk trosopplæringsopplegg.

Det er mye godt å si om Awana. Her ønsker man å gi barn og unge en bibelsk forankret forståelse av skapelsen, av Jesu liv og gjerning og av Guds frigjørende kjærlighet til alle mennesker. En prøver også å gi veiledning i kontroversielle etiske spørsmål på en måte som både er bibelsk forankret og preget av respekt for de unge og deres erfaringer.

Til tross for hvordan det presenteres, har Awana imidlertid ikke rom for en evangelisk-luthersk trosforståelse. Det er mer naturlig å beskrive den trosforståelse som kommer til uttrykk i Awana, som pentekostal arminianisme. Jeg skal gi noen eksempler som begrunner den konklusjonen.

Gjennomgående beskrives evangeliet som noe mennesket står fritt til å velge. Den bibelske beskrivelsen av mennesket som fanget av synd er vanskelig å finne igjen i materialet. Dåpen beskrives derfor som en bekjennelseshandling, ikke som Guds nyskapende gjerning i mennesket, og nattverden beskrives som et minnemåltid.

Den hellige ånd beskrives som en kraft på en måte som viser lite fortrolighet med kristen tenkning om treenigheten. Åndens oppgave er heller ikke primært å skape tro ved å overbevise om synd. Den skal informere om framtiden – det var det sentrale ved profetenes gjerning i Det gamle testamente – og frigjøre vårt iboende potensial. Å ta imot frelse og tilgivelse og å ta imot Den hellige ånd er ifølge Awana to forskjellige ting. Gud taler i dag til oss gjennom tanker og innskytelser, og dette beskrives som profetisk tale. Ved å være åpen for Guds tale på denne måten, kan en la seg lede i store og små ting i hverdagen, til vitnetjenesten og til opplevelser av bønnesvar i form av helbredelser eller andre under. Derfor er det viktig å øve seg opp til å høre etter hva Gud kan ha å si. Det kan for eksempel skje ved at en setter på rolig lovsangsmusikk og så skriver ned spontane tanker At Ånden ifølge den lutherske bekjennelse bruker Ordet og sakramentene som midler for sin gjerning, er en tanke som er helt borte. Dermed forsvinner også det frigjørende ved evangeliets tilsigelse av syndenes forlatelse.

Luthers lille katekisme er et av kristenhetens mest vellykkede og innflytelsesrike trosopplæringsprosjekter. Det er derfor ganske dristig når et trosopplæringsprogram som beskriver seg selv som evangelisk-luthersk, har en tilnærming til Åndens person og gjerning som ser ut som det er laget i protest mot Luthers forklaring til 3. trosartikkel. Der er poenget at vi ikke selv kan komme til tro, men at Den hellige ånd har kalt oss ved evangeliet. At det skulle henge sammen på denne måten, får en ingen hjelp til å se gjennom Awana.

Etter min vurdering må Awana gjennom en ganske kraftig revisjon om det skal leve opp til utgivernes forsikring om at de «står inne for en evangelisk luthersk teologi.» Alternativet må være å ta bort denne beskrivelsen og si at dette er pentekostal viljefrihetslære som ikke har rom for en luthersk oppfatning av Ånden og nådemidlene. Hvis ikke, inviterer en menigheter til å ta i bruk Awana på premisser som ikke er holdbare.

Knut Alfsvåg

Professor i systematisk teologi ved VID vitenskapelige høgskole

(Tidligere publisert i Dagen)