Bach og hans orgelunivers

Torkil Baden: Bach og hans orgelunivers

Lyche musikkforlag

185 s

Musikkjournalisten, forfatteren og kirkemusikeren Torkil Baden reiser land og strand rundt for tiden og forteller om Bachs liv og orgelmusikk, basert på sin bok, Bach og hans orgelunivers. Han samler fulle kirker, hvor det i tillegg til hans foredrag også holdes orgelkonserter.

Badens bok inneholder ikke bare en gjennomgang av Bachs orgelmusikk, men har også en fortelling om Bachs liv. Han vokste opp i en meget musikalsk familie som yngste barn i en søskenflokk på åtte. Det fortelles levende om hvordan han i all hemmelighet fikk skrevet av en notesamling som var ham forbudt av hans bror, for å studere hva tidligere komponister hadde laget av musikk. Dette skjedde da han var mellom ti og femten år, og førte til hans første komposisjonsforsøk.

Det fortelles om hans familieliv. Han fikk tjue barn med sine to hustruer (den første døde meget tidlig), men på grunn av den store barnedødeligheten på den tid, overlevde kun ni av dem.

Hans liv som organist, kantor og lærer, enten det var i Arnstadt, Mühlhausen, Weimar, Köthen eller Leipzig beskrives meget levende, bla om alle vanskeligheter han hadde med sine overordnede.

Bach var en kirkemusiker til Guds ære. Han var seg fullt bevisst at han skulle tjene Gud med sin musikk. I sin bibel skriver han i margen der det står om Davids forordning av gudstjenesten i 1. Krønikebok, kap. 25: «Dette kapitlet er det sanne grunnlag for all kirkemusikk som Gud har glede i.» Litt senere skriver han om Davids forordninger for gudstjenesten: «Dette er et herlig bevis på at ved siden av de andre ordninger i gudstjenesten er særlig også musikken forordnet av Guds ånd gjennom David». Videre, har han en kommentar til 2. Krønikebok 5,13, hvor der står: På samme tid stemte trompetblåserne og sangerne unisont i for å takke og love Herren til lyden av trompeter, cymbaler og andre musikkinstrumenter. Til dette skriver Bach i margen: «Ved en andektig musikk er Gud alltid til stede med sin nåde.»

Dette er helt på linje med hva Luther sier: Vi skal la orgelet «spille med glede for å lovprise nådens far».

Bach ville ære Gud gjennom sin musikk, men han ga også Gud æren for den musikk han selv lagde. Kjent er det hvordan han skrev øverst på notearket før han startet med komponeringen: J. J. (Jesu juva, Jesus hjelp meg), og nederst på notearket: S. D. G, (Soli Deo Gloria, Gud alene æren.)

Baden har et kapittel om Bachs universalisme. Det er ingen tvil om at Bachs musikk når vidt ut til mange som ikke deler den kristne tro. Det gjelder ikke minst hans instrumentalmusikk, men også hans vokalmusikk, selv om man da ofte kanskje ser bort fra det bibelske innhold i tekstene. Bachs egen intensjon med sin vokale kirkemusikk er imidlertid å fortolke og formidle Guds ord, i en luthersk forståelse av det.

Fortolkning og formidling av Guds ord setter også sitt preg på hans koralbearbeidelser. Disse vil gi musikalsk uttrykk for tekstinnholdet i de lutherske salmene.

Det vil ikke si at ikke mange har stor glede av musikken uavhengig av tekstene. Det vitner den store tilslutning som hans musikk har fått i hele verden, i mange forskjellige kulturer og miljøer, om.

I gjennomgangen av orgelverkene gir Baden kortfattede, men gode beskrivelse av hvert verk, noe suget av eget bryst, andre sitater fra andre som har tolket Bachs musikk. For den som ikke kjenner musikken fra før, kan det være en god ide og hente fram musikken fra YouTube, mens man leser om de forskjellige orgelverkene.

Forfatteren tar for seg Bachs orgelmusikk kronologisk, og starter med de koralbundne orgelverker, Neumeisterkoralene, Arnstadtkoralene, Orgelbüchlein, Schüblerkoralene og Leipzigkoralene,

Det nye ved gjennomgangen av disse er at Baden viser hvilke av dem som bruker samme melodi som mange salmer i Den Norske salmebok. Dette er meget nyttig, først og fremst for organister, men også for den vanlige lytter. Man kan med stor glede følge med i en norsk salmetekst, samtidig som man lytter til Bachs koralbearbeidelser.

Men først og fremst er dette en gullgruve for organister, som også kan slå opp i registeret bakerst i boka, for å se hvilke av Bachs koralbearbeidelser som bruker samme melodier som vi kan finne i Den norske salmebok.

Hele 45 av Bachs mange koralbearbeidelser har samme toneart som tilsvarende salmer i salmeboken. Det åpner for store muligheter, både ved valg av preludium før første salme i gudstjenesten, men også - som Baden foreslår - at man kan bryte opp salmesangen, og berike den med en koralbearbeidelse av Bach, i vekselspill mellom organist og menighet.

Man kan tenke at disse orgelkoralene er for lange til det, (selv om mange av dem kun varer ca ettminutt). Kåre Grøttum spør forfatteren om dette i et intervju i Musikkavisen Puls:

Er ikke orgelkoralene for lange?

Baden svarer: «Da er det noe feil med gudstjenesten. Vi har mye å lære av tidligere tider. I Bachs tid var kantater og orgelkoraler en selvfølge. Vår gudstjeneste i Luthertradisjonen er svært verbal, og vi bør la den berikes av ulike kunstneriske uttrykk, ikke minst musikken».

Torkil Badens bok anbefales på det beste.

Sigmund Hjorthaug