Barn og gudsfrykt

Bibelen formaner oss at også barn skal lære å frykte Gud. Flere steder finner vi dette:

5 Mos 31:12,13; Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren deres Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov. Deres barn, som ikke kjenner den, skal få høre den og lære å frykte Gud alle de dager dere lever i det land som dere nå drar til over Jordan og skal ta i eie.

Sal. 34:12; Kom, barn! hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren!

I Johannes Åpenbaring er det et faktum at barna frykter Herren.

Åp 11:18; Hedningefolkene raste, men nå er din vrede kommet – tiden da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.

Mt 28:19,20; …. Og lærer å holde alt jeg har befalt dere. Jesus siterer fra 5 Mos 31:12. Selve sitatet fungerer som en henvisning til teksten fra 5 Mos 31 i sin helhet.

Men hvordan?

Hvordan kan vi oppdra barna i den kristne tro slik at de vil lære å frykte Gud? Vi har ingen mulighet til å fremme gudsfrykt i et barn. Her står vi fullstendig hjelpeløse. All menneskekunnskap og anvendelse av pedagogiske og psykologiske metoder vil kun forårsake angst hos barnet.

Men vi har et ansvar. Barnet skal få høre Guds handling opp gjennom historien, fra skapelsesberetningen i 1 Mos 1 til og med Apostlenes gjerninger. Vi skal lese det om og om igjen for dem, gjennom hele oppveksten. Barnet vil bli fortrolig med Bibelens Gud slik som han selv åpenbarer seg i den Hellige Skrift. Da er det Guds Ord ved den Hellige Ånd som vil fremme gudsfrykt. En gudsfrykt som gjør oss fri fra angst og menneskefrykt.

Forbilder

Daniel og hans venner er tydelige forbilder i denne sammenheng. Kjennskap til Guds handling opp gjennom historien, slik som Skriften vitner om, virker i barnet slik at det vil lære å frykte Gud og ta i mot evangeliet.

Foreldre og menigheten har i tillegg et ansvar at de lever etter Guds bud. Luthers Katekisme er tydelig i forklaringen til budene; ’Du skal frykte og elske Gud’ er innledningen til forklaringen til alle budene. Derfor er den daglige omvendelse og syndsbekjennelse i gudstjenesten hvor alle istemmer, samt å be hverandre om tilgivelse, nødvendig for at barnet skal erfare at de voksne tar gudsfrykten alvorlig.

Men først og fremst er det Ordet som fremmer gudsfrykt. Gideon svarte på hilsen til Herrens engel i begynnelsen av samtalen med: ”hør på meg Herre”. Da Gideon etter hvert forstod budskapet til Herrens engel i lys av det lille Gideon kjente av Israels historie fra utgangen av Egypt, kom gudsfrykt. ”Dersom jeg har funnet nåde for dine øyne”, og senere da Gideon forstod hvem han hadde å gjøre med, ble gudsfrykten enda mer tydelig når han sier: ”Ve meg, Herre Herre!” Dom 6:13, 17, 22).

Gideon viser oss at kjennskap til bibelhistorien vil hjelpe barna til den rette gudsfrykt og den rette evangelieforståelse.

Maryse Hauge