Barn på boks

Mange sperret opp øynene over nyheten om babyfabrikken EctoLife der hensikten er masseproduksjon av mennesker i kunstig livmor – angivelig for å bøte på de siste 70 års nedgang i fruktbarhet på verdensbasis og hjelpe barnløse (Dagbladet 14.12.2022). Bak konseptet står bioteknologen Hashem Al-Ghaili, som mener babyfabrikker kan bli en realitet om ti–femten år, pluss fem år før folk «har vent seg til tanken og akseptert teknologien». Teknologien finnes allerede, “bare etikken står i veien» for å bruke den på mennesker; forskning på embryoer i mer enn fjorten dager etter befruktning må bli lov.

Det stopper ikke her. Produksjonen av babyer forutsetter in vitro-fertilisering, der bare «genetisk overlegne embryoer» velges ut for videre vekst i kunstig livmor – klarert for genfeil som kunne medført spontanabort og alvorlig sykdom. Foreldre vil kunne designe sine barn og velge bort arvelig sykdom med genredigering (Scienceandstuff.com 9.12.2022).

Videoen i nyheten illustrerer hvordan slike babyfabrikker kan se ut – enorme haller der tusener av fostre vokser i hver sin kunstige livmor. Barn på boks. Barn som produkt. Til salgs for alle som kan kjøpe. Tydeligere blir det ikke. Barnemarkedet, som filosof Nina Karin Monsen advarte om, blir storindustri.

Men reagerer vi? Vil vi virkelig gå med på at de aller minste og uskyldigste blant oss blir ofre for en kynisk industri som gjør dem til gods som kan bestilles, endres, vrakes og velges, dyrkes og nærmest leveres på døren? Tenker vi over hva masseproduserte barn fratas av nærhet ved ikke å vokse opp i mammas mage og familiens omgivelser? Ser vi hvordan et slikt syn på arvelig sykdom endrer vårt menneskesyn? Hva gjør vi med «vrakgodset»? Og hva vil kunne hindre en militærmakt i å bruke babyfabrikker for å produsere «elitesoldater»?

«Bare etikken står i veien» … Etikkens grenser er allerede tøyd lenger enn langt. Vi har allerede gjort krav på og vedtatt i lovs form å bestemme fritt hvem som skal få vokse opp og hvem som skal sorteres ut, hvilke barn som skal fratas retten til å kjenne og få omsorg fra sin far eller mor og hvilke barn som skal få kjenne sin slekt. Det er ennå noen få skanser igjen, og forsvarer vi ikke dem, har vi selv fornektet og forrådt vårt menneskeverd. Fatter vi det?

Måtte Barnet vi feirer de neste dagene – Jesus, Guds Sønn, verdens Frelser – åpne våre øyne så vi forstår at barn er gaver, små undere, med rett til å bli til hos sine foreldre og elskes slik de er fra naturens side, fra Guds egen hånd.

Maria Elizabeth Fongen

(Tidligere publisert i Dagen)