Bekjennelseslutherdom lever i beste velgående i Europa

Hvert år i juli avholdes Corpus Christi-konferansen i Europa som samler hundrevis av unge, bekjennelsestro lutheranere. Årets konferanse ble holdt i Gøteborg med over 250 deltakere fra 19 ulike land. De fleste deltakere var fra Europa, men også land som USA, Kanada, Sør-Afrika og Israel var representert. I tillegg til de ordinære deltakere må det regnes inn mange lokale besøkende under de åpne begivenhetene som blant annet høymessen. Konferansen går over fem dager, fra mandag til fredag, med hovedmålgruppe unge voksne fra 20 til 30, samtidig som man også har deltakere som er yngre eller eldre. En betydelig andel av deltakerne er også prester eller teologiske kandidater. Dette gir god grunn til fremtidshåp for Kristi kirke i Europa!

Liturgisk tilbedelse

Hjerteslagene i konferansen er tidebønnene som ble avholdt fire ganger om dagen etter ordningene i Lutheran Service book. Det er vanskelig å gi en fullgod beskrivelse av opplevelsen av å samles til bønn sammen med så mange troende. Selv de enkleste antifoner løfter taket og salmesangen kan mykne de hardeste hjerter. Det viser seg at det unge i dag ønsker og trenger av tilbedelse, ikke er de nyeste sangene eller den kuleste opplevelsen som kan minne mer om sekulære konserter. Den liturgiske tilbedelsen under Corpus Christi viser oss at det er det tidløse og slitesterke som bærer, og at også unge mennesker ser skjønnheten og rikdommen i dette. 

Konferansen ble fredagen avsluttet med høymesse hvor noen av de norske deltakerne bidro som altertjenere. Som prest i Den norske kirke er det forfriskende å oppleve det liturgiske språket i Lutheran Service book, og det er vanskelig å kaste vekk tanken om at vi trenger en liturgisk revitalisering av våre gudstjenester for å stanse forflatingen av liturgien og det liturgiske bønnespråk. Går denne arven tapt, blir vi en fattigere kirke. 

Sannhet og kjærlighet

Konferansens hovedtema var «Truth and love», sannhet og kjærlighet. Fader Bryan Wolfmueller fra LCMS i USA var invitert som hovedtaler, og bidro med evangelisk fellesundervisning daglig. Djevelens prosjekt, kunne han fortelle oss, er å skille sannhet og kjærlighet fra hverandre, men at disse to alltid må holdes sammen. Har man bare kjærlighet vil man tillate alt, men har man bare sannheten vil vi bli harde og loviske. Når sannhet og kjærlighet holdes sammen står man med det sanne evangelium om Guds nåde mot syndere for Jesu Kristi skyld. Fader Wolfmueller løftet også frem hvordan De ti bud er nøkkelen for å formes i en sann kristelig kjærlighet. 

I tillegg til den felles undervisningen ble det også holdt dybdesesjoner og diskusjonsgrupper. Her gikk man i dybden på konferansens tematikk og så nærmere på sannhet og kjærlighet i Loven og Profetene, i Salmenes Bok og hos evangelisten Johannes. Det ble også holdt en egen dybdegruppe for teologer og prester, hvor fader Wolfmueller tok oss dypere inn i en luthersk tankegang omkring det prestelige embede. Dette var rikt og forfriskende å være med på.
Diskusjonsgruppene var mindre og med mer spissede tema, som blant annet egne grupper for jenter og gutter, forfølgelse, angst, homoseksualitet og flere andre spennende tema. 

Nytt mot

I tillegg til undervisning og tilbedelse ble det rikelig med tid til å utforske Gøteborg by, samt mange gode samtaler med brødre og søstre fra andre lutherske kirker. Jeg tror det er uvurderlig å samles på denne måten med andre unge lutheranere, hvor vennskap kan blomstre og nettverk dannes. Å ha et kontaktnett av troende i Europa som bidrar til økt frimodighet og glede for den lutherske tro er absolutt en av de beste fruktene som kommer av en sånn konferanse. 

Innledningsvis skrev jeg at det er lett å bli motløs, men Corpus Christi og andre lignende samlinger og konferanser bøter absolutt på motløsheten. Jeg og mange med meg dro fra konferansen styrket og klare for å bringe nye impulser og ny kraft til våre egne sammenhenger. Vi skal ikke tro at bekjennelsestro evangelisk-luthersk kristendom holder på å dø ut. Det jeg fikk se og oppleve i Gøteborg tyder på det motsatte. Det vokser nå frem en ny generasjon med unge voksne som vil ta Bibelens ord og de lutherske bekjennelser på alvor. Dette gir håp om at på sikt kan læreforfallet i våre kirker snus, og inntil det skjer kan være unge prester, teologer og lekfolk få kjenne gleden og styrken i de gode fellesskapene som overgår landegrenser og forener oss i troen på Jesus Kristus.