Bibelens syn på kjønn og seksualitet

Fra begyndelsen: Køn og seksualitet i skabelsesteologisk perspektiv.

Jens Bruun Kofoed,

Frederica: Kolon,

2023.

233 s.

Forfatteren av denne boken er professor i Det gamle testamente ved Dansk Bibel-Institut og prest i Københavnerkirken, en luthersk frimenighet. I denne boken redegjør han for Bibelens syn på kjønn og seksualitet med et sideblikk på andre tekster fra oldtidens Midtøsten. Det som tematiseres, er altså både spenningen mellom kjønn som biologisk eller kulturell identitet, og synet på samkjønnet sex.

Han gjør innledningsvis oppmerksom på at fortolkerens virkelighetsforståelse her lett spiller en avgjørende rolle. Om en i utgangspunktet forstår kjønn som en flytende, sosial konstruksjon, vil en lett betone elementer i tekstene annerledes enn om en arbeider ut fra en binær, biologisk definert kjønnsforståelse. I gjennomgangen av det omfattende materialet fra Mesopotamia, Kanaan og Egypt viser det seg at dette spiller en stor rolle. Mange av disse tekstene gjengir myter som på ulike måter problematiserer binære kjønnsstereotypier. Ishtar har både kvinnelige og mannlige trekk. Skyldes det at disse tekstene utfordrer en opprinnelig binær kjønnsidentitet, eller er dette noe som i utgangspunktet ikke forutsettes? Mer entydig er det at disse tekstene aldri har noen entydig avvisning av samkjønnet sex, selv om de kan være kritiske til noen former, f.eks. der mannens rolle som aktiv og dominerende ikke ivaretas. Det kan jo tross alt tyde på en biologisk ramme for kjønnsforståelsen.

Også bokens andre del, som tar for seg kjønn og seksualitet i Bibelen, innledes med et kapittel om hermeneutikk. Noen mener at bibeltekstene ikke er entydig avvisende til flere kjønn eller samkjønnet sex. Andre mener at bibeltekstene vel er avvisende, men de må i dag anvendes i lys av overordnede tekster om det kristne kjærlighetsbudskap. Selv ønsker Kofoed å legge til grunn er hermeneutisk modell hentet fra Johannes Paul II som insisterer på at virkelighetsforståelsen må forankres i skapelsesteologi forut for og uavhengig av biologiske, sosiologiske og antropologiske refleksjoner. Da blir det umulig å opprettholde det skille mellom natur og person som ligger til grunn for skillet mellom biologisk og sosialt kjønn (s. 88). Vi må, sier Kofoed, ta utgangspunkt i en førvitenskapelig hermeneutikk som forstår menneskets kroppslighet som en gudgitt gave, noe han også påviser er den tilnærming vi finner i bibeltekstene.

Gud skapergjerning består i å adskille det ulike, som lys og mørke, land og vann, mennesker og dyr, mann og kvinne. Derfor forbyr Bibelen det som gjør kjønnsidentiteten uklar (menn i kvinneklær og omvendt), samtidig som bibelfortellingene viser stor variasjon i hvordan det mannlige og kvinnelige realiseres. Dette er en forutsetning for det Bibelen sier om ekteskapet som en forening av det adskilte. Både GT (Jes 56,3-5) og NT (Matt 19,12; Apg 8) er inkluderende overfor kastrerte, men ikke på en måte som opphever prinsippet om to kjønn. Kofoed har en utførlig gjennomgang av de gammel- og nytestamentlige tekstene om samkjønnet sex og de eksegetiske problemer de byr på. For Kofoed er det en nær sammenheng mellom 1 Mosebok 1-2 og resten av den bibelske overlevering. Mange trekk som går igjen i andre tekster, får en mer universell utforming i Bibelens to første kapitler. Konklusjonen er at det er det «det livslange, monogame og heteroseksuelle ægteskab» som er målsettingen for skapelsen av mennesket, samtidig som vi «i den binære kønsidentitet, har . . . at gøre med en grænse i skaberværket, som er tidløst og fundamentalt afgørende for forståelsen af kønsidentitet» (s. 210).

Kofoeds eksegetiske drøftelser er ambisiøse, presise og velinformerte. Han forutsetter i utgangspunkt kjennskap til Bibelens grunnspråk, men er likevel påpasselig med transkripsjoner og oversettelser, så dette kan leses av flere. Drøftelsene kan tendere i retningen av det tekniske og detaljrike og forutsetter nok et visst kjennskap til debattene på forhånd for å leses med fullt utbytte. For lesere som ikke til daglig omgås tekster fra Det gamle testamentes omverden, kunne Kofoed ha gitt mer hjelp til forståelse ved å ta med mer om bakgrunn og kontekst. Men argumentasjonen er saklig og vederheftig også når Kofoed tar for seg forfattere han er uenig med. Han har sin helhetsforståelse som han ikke legger skjul på. Men når han avviser bestemte forslag til forståelse av tekstene, er han hele tiden nøye med å forankre det i tekstenes syntaks og semantikk.

Det er interessant at Kofoed må gå til romersk-katolske forfattere for å finne hjelp til en bibelforståelse som både er tekstnær og tilstrekkelig filosofisk og teologisk ambisiøs til å kunne være effektiv motargumentasjon mot sosialkonstruktivismen. Dette er ikke en kritikk av Kofoed; jeg tror han har gode grunner for sitt valg og anvender det på en måte som åpner for tekstenes eget budskap. Snarere signaliserer det en mangel ved protestantisk bibelhermeneutikk som ofte fungerer på premisser som ikke er forenlige med Bibelens egen virkelighetsforståelse.

26.10.2023

Knut Alfsvåg