Biografi om C.F.W. Walther

Borgström, Lars: Amerikas Luther. En levnadsskiss över Carl Ferdinand Wilhelm Walther, några studier i hans teologi och översättningar av hans texter Uppsala, 2020

Presten Lars Borgström i Lutherska Församlingen i Stockholmsområdet har gitt oss en liten perle av en bok. Noen vil kanskje finne tittelen lite interessant, men den blir som rammen rundt et bilde. Det er bildet som er interessant, ikke rammen. Slik er det også med denne boken, disse knappe 200 sidene inneholder et levende bilde av en mann som gjennom disse sidene formidler evangeliet til lesere også i dag.

Boken kan leses på flere måter: 1. Som en veldig kort kirkehistorisk orientering om viktige begivenheter i de lutherske kirkene i Tyskland og USA på 1800-tallet. 2. Som en kort biografi om en mann som stod sentralt i begivenhetene, ikke bare for tyske innvandrere i USA, men også for de norske. Det var fordi de norske teologene som utvandret til USA stod i tett kontakt med Walther og Missourisynoden. 3. Som oppbyggelsesbok og veileder i kristen tro til hjelp mot moderne villedende teologi. Gjennom oversettelse av Walthers skrifter får vi del i hans klare forkynnelse av evangeliet som er til hjelp for enhver som vil vite hva evangeliet betyr for mennesker også i dag.

Boken begynner med en kort biografi om Walther som nok er ukjent for mange her i Norge. Men han var ikke ukjent i sin levetid, for mange av emigrantprestene i Den norske synode i Amerika var han en kjær venn. Norske prester som kom til Amerika abonnerte og leste tyske teologiske tidsskrifter, og fulgte med i tysk teologi. Deres lærer professor Caspari ved det teologiske fakultet i Kristiania, hadde studert teologi samme sted som Walther, og de hadde felles venner. (Meyer, Carl S.: Pioneers Find Friends, 1962) De fant teologiske likesinnede i Walther og teologene i Missourisynoden og vice versa. Walthers teologi fikk derfor stor betydning særlig for Den norske synode som var den største av de norske synodene. De første norske prestene som ble utdannet i USA, fikk sin utdannelse under Walthers kateter, supplert med norske lærere inntil Den norske synode etter hvert fikk opprettet sin egen presteutdannelse. Flere artikler fra Der Lutheraner ble oversatt til norsk, og hans innledning til Konkordieformelen likeså. Representanter for Missourisynoden med Walther i spissen deltok på flere av synodemøtene i Den norske synode, og i 1864 uttalte han følgende om det norske synodemøtet: «Med Glæde har vi været Vidner til det Alvor, hvormed I alle, Lærere saavelsom Tilhørere, bøier eder under Guds Ord og ikke spørger efter, hva Verden og Tidsaanden fordrer, men kun siger: Tal, Herre! Din Tjener hører.» (sitert fra Halvorsen, Halvor: Festskrift til Den norske Synodes Jubilæum 1853-1903. Decorah, Iowa, USA, 1903, s132) Ved Walthers begravelse møtte fire prester fra Den norske synode med synodeformannen i spissen.

Kontakten til norske immigranter ellers var nok ikke så god, ettersom Walther talte og skrev på tysk. De tyske immigrantene i USA var mange flere enn de norske, og de tenkte lenge at de kunne beholde sitt tyske språk og kultur som en slags luthersk parallellkultur til den engelske som var preget av en reformert kristendomsform. De hadde tyskspråklige skoler på alle nivåer. Det var først verdenskrigene på 1900-tallet som endret dette radikalt. De norske var så få at de ikke kunne tenke i slike baner. De var derfor opptatt av å bli amerikanere og lære seg språket. De hadde heller ikke økonomi til egne norske skoler, så de sendte barna til den amerikanske commonschool hvor barna lærte engelsk og brukte latinske bokstaver. Men de startet religionsskoler hvor barna lærte gotiske bokstaver slik at de kunne lese en norsk Bibel og katekisme som langt inn på 1900-tallet ble trykket med gotiske bokstaver også i Norge. Men selvom de gotiske bokstavene var lik de tyske, så var det ikke aktuelt å lære seg tysk. Dermed ble det en kulturell grense mellom de norske og de tyske lutherske menighetene. De norske menighetene gikk også over til engelsk språk i gudstjenester og undervisning før den tyskspråklige Missourisynoden. Dette var nok en vesentlig årsak til at de tette båndene mellom Missourisynoden og Den norske synode ble løsere – og med mindre kontakt gled de sakte, men sikkert fra hverandre inn på 1900-tallet. Da Walthers skrifter etter hvert ble oversatt til engelsk var denne utviklingen kommet langt.

Boken har et interessant kapittel om Walthers syn på pietismen etterfulgt av en presentasjon av Walthers forkynnelse av påskens evangelium. Her blir vi kjent med pietismen slik Walther møtte den i Tyskland, og hvordan han fant frem til evangeliets frigjørende budskap ved å komme ut av pietismens krav om alvorlig å angre sine synder som betingelse for å bli frelst. Ikke noe menneske kan angre sine synder uten allerede å ha fått Den Hellige Ånd, og altså frelst. Pietismens loviske krav skapte tre kategorier av mennesker der det bare skulle være to: kristne eller ikke kristne. Noen mellomting av vakte finnes ikke. Spørsmålet om det er noe et menneske kan bidra med i frelsen var et stort tema i de lutherske immigrantkirkene, influert av de store reformert pregede kirkesamfunnene rundt dem. Denne boken får tydelig frem det frigjørende evangeliske budskapet som er grunntonen i all sann luthersk forkynnelse, men som dessverre ofte er blitt tilslørt.

På en måte kan Walther plasseres en plass mellom pietistene og de ortodokse. Anklagen mot de ortodokse om at de manglet livet svarte han ja til, men ville ikke sette livet opp mot viktigheten av den sanne lære. Borgström siterer Walther som henviser til bonden som ikke vil ha dårlig korn når han skal så: for uten god kvalitet på såkornet blir det også dårlig resultat når kornet skal høstes. Derfor må en være nøye med at forkynnelsen er rett lære, om frukten skal bli god. Men Walther hadde ingen tro på at en vantro kunne gjøre dette. Rett teologi kan bare utøves av troende, selv om Ordet i seg selv har kraft uavhengig av predikantens kvaliteter og tro. Derfor mente Walther at om en vantro forkynte rett, så sådde han den gode sæd. Men han tvilte på at det var noe som ofte ville skje.

Borgström omtaler kort en konflikt som oppstod i Den norske synode med professor F.A. Schmidt i hovedrollen (s18ff). Konfliktens teologiske hovedsak var utvelgelsen. Schmidt var ikke norsk, men opprinnelig en kommende stjerne i Missourisynoden. Han ble tilbudt Den norske synode som ba om lærerhjelp av en teolog som kunne både tysk og engelsk, og var villig til å lære norsk. Han forsvarte Walther da striden om utvelgelsen begynte, men skiftet standpunkt og ble fanefører for en gruppe innen Den norske synode som etter hvert brøt ut og dannet sitt eget kirkesamfunn: Det antimissouriske Broderskap. Den norske Synode fortsatte i nær kontakt med Walther og Missourisynoden på tross av dette, selv om de meldte seg ut av Synodalkonferensen. Det var dels pga utvelgelsesstriden som skapte mye intern uro, og pga at disse konferansene foregikk på tysk. Schmidt ble for øvrig en viktig årsak til at en senere stor sammenslutning av flere norske synoder ble basert på en uklarhet i sammenheng med denne striden, og derfor ikke samlet alle. De som ikke ble med i denne store sammenslutningen dannet Den norske Synode av den Amerikansk Evangelisk Lutherske Kirke som i dag heter Evangelical Lutheran Synod. De øvrige norske synodene ble etter hvert en del av de store sammenslutningene som har endt med ELCA. Men som følge av denne kirkens liberalteologiske kurs, har flere brutt ut derfra igjen. En av dem er The American Association of Lutheran Churches som nå er i fellesskap med Missourisynoden.

I forlengelsen av omtalen av denne striden, kan vi lese en preken av Walther om utvelgelsen. Den er en perle, og sjelden god bibelsk og sjelesørgerisk innføring i dette spørsmålet som har skapt så mye strid og mye unødig engstelse.

Walther holdt en rekke kveldsforelesninger for sine studenter. Han var opptatt av at de ikke bare skulle få en akademisk teoretisk utdanning, men en praktisk åndelig veiledning til den tjenesten de hadde foran seg. I boken er det tatt med noen av disse som handlet om å skjelne lov og evangelium rett. Dette er også perler av sjelden teologisk kvalitet og sjelesørgerisk visdom. Disse er for øvrig også oversatt til norsk og kan leses her: http://www.ekris.net/dgev/diverse/cfww/gudsneiog.htm Boken har noen lenker til engelske utgaver av noen av tekstene som er oversatt, men de fungerte ikke.

Boken avslutter oversettelsen av Walthers tekster med noen betraktninger fra en andaktsbok. Deretter får vi en oversettelse av to viktige dokumenter fra Missourisynoden. Det første er fra 1932, og altså lenge etter Walthers tid. Men det var i en tid der det var et sterkt driv i retning av å slå sammen lutherske kirkesamfunn. Det var derfor viktig å fastslå hva som måtte være grunnlaget for å kunne gjøre det. Dette dokumentet er svært nyttig lesning også i dag, og gir bibelske begrunnelser for mange aktuelle lærespørsmål som Bibelen, skapelsen, frelsen, omvendelsen, tusenårsriket, kirke og kirkemedlemskap osv. Det andre dokumentet som er oversatt, er fra 1973 da Missourisynoden klarte å motstå den sterke trenden i den akademiske teologien som overtok MF her i Norge. Kirkeledelsen satte foten ned sammen med menighetene, og det førte til en splittelse der mesteparten av studentene fulgte et flertall av lærerne ved den institusjonen som Walther hadde startet og ledet i hele sitt liv (– og som flere norske fikk sin utdannelse ved hundre år tidligere). Mange lærere og studenter gikk da ut av Missourisynoden og dannet sitt eget kirkesamfunn før de etter noen år ble med i ELCA. Dette nevnes av Borgström, men ikke at mange av disse senere forlot ELCA pga denne kirkens åpning for homofilt samliv.

Det var bibelsynet som var det store temaet i denne konflikten ved begynnelsen av 1970-tallet, og dette dokumentet er fortsatt en god hjelp til å stå imot en måte å lese Bibelen på som i realiteten tømmer den for ethvert innhold som ikke passer med tidsånden.

Boken avsluttes med et exkurs av Brandt Klawitter, en tidligere prest i Missourisynoden som nå er prest i Den lutherske bekjennelseskirke og underviser ved NLA i kirkehistorie. Det er et kritisk blikk som viser hvilke utfordringer et stort kirkesamfunn har i møte med strømninger i tiden. Som historien viser, er det ingen enkel vei for noe kirkesamfunn i denne verden hvor motkreftene er så sterke. Men som Walther gjennom sitt liv og virke har vist oss, er det bare én ting som gjelder: Å holde fast ved Bibelen og bekjennelsen slik han hilste det norske synodemøtet i sitatet ovenfor.

Alf Danbolt

Rektor i Ad-Fontes presteutdanning og prest i Den lutherske kirke i Norge