Bispebrev og offerpraksis

FBB-uttalelse:

Nr. 2, Mai 1991, 28. årgang

Bispebrev og offerpraksis.

Biskop Per Lønning skrev et brev til Bispemøtes arbeidsutvalg. Biskopen ville ha en felles rettledning fra Bispemøtet til menighetsrådene om behandling og innvilging av offersøknader ved høymessene. Brevet viser bl.a. til søknad fra FBB om offer i kirkene i forbindelse med høstmøtet og generalforsamlingen i Bergen i september. Søknaden fra FBB representerer en splittelsesfaktor i menighetene, og bør av den grunn ikke imøtekommes, mente biskopen.

Årsmøtet i FBB-Bjørgivin sendte en uttalelse om saken. Den sto trykket i Dagen 25.04.91. Vi gjengir den her:

Biskop Lønning og FBB

"Bispemøtet er klar over at behandlingen av det sterkt økende antall offersøknader vil kunne innebære problemer for mange menighetsråd. Bispemøtet fant det imidlertid mest hensiktsmessig at disse spørsmål ble tatt opp f.eks. i forbindelse med visitaser og menighetsrådskurs i de enkelte bispedømmer".

Slik lyder en uttalelse fra bispemøtet om "Offersøknader til menighetsrådene" (sak 7/91).

Det er ikke vanskelig å forstå nødvendigheten av å drøfte slike spørsmål, på bispemøter og i menighetsråd. Underlig er derimot foranledningen til at Bjørgvin Biskop reiser saken. I brev til bispemøtets arbeidsutvalg skriver han blant annet:

"Det som konkret bekymrer meg mest, er at indre-kirkelige fraksjonsbevegelser som f.eks. FBB nå driver en splittelseskile inn i menighetene ved å søke om offer".

Som nevnt ble saken ført helt frem til bispemøtet. Den ble der neddempet og ingen organisasjoner nevnt spesielt. Biskop Lønnings markering overfor FBB blir imidlertid stående. Og Bibelen taler strengt om dem som splitter menigheten. Se f.eks. Rom. 16,17-20 og 1Kor 1,10-16.

Dersom FBB virkelig driver indre kirkelig fraksjonsvirksomhet og splitter menighetene, er biskopen i sin fulle rett når han vil advare menighetene mot slik virksomhet. Har biskopen derimot ikke rett, er det ikke mindre alvorlig.

FBBs lover sier:

"Paragraf 1.

Foreningen "For Bibel og bekjennelse" har Den hellige skrift og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter som grunnlag for sin virksomhet. Det betyr at Det gamle og Det nye testamentets profetiske og apostoliske skrifter er den endegyldige norm i alle spørsmål som gjelder kirkens lære og liv, og at troskap mot Skriften er troskap mot det apostoliske ord.

Paragraf 2.

Foreningens formål er:

1. å virke vekkende og utdypende på medlemmenes personlige trosliv, å fremme et åpent og broderlig fellesskap mellom dem, og anspore til fruktbart teologisk studium.
2. å hjelpe og veilede i aktuelle spørsmål av betydning for forkynnelse og for arbeidet i menighetene og de frivillige virksomheter i kirken.
3. å fremme en aktiv bekjennelsestroskap i vår kirke med sikte på å vekke våre menigheters forståelse for innholdet i den oldkirkelige og den lutherske bekjennelse og verge menighetene mot læremessige villfarelser."

Medlemmer av FBB arbeider sammen på dette grunnlag og for det formål. Strengt tatt sier ikke formålsparagrafene mer enn det enhver prest forplikter seg på ved sin ordinasjon.

Programmet er ikke utformet som noe særstandpunkt. Blikket er rettet mot det som alltid må være kirkens sentrum og grunnlag, om ikke kirken skal opphøre å være kirke: Troskap mot Guds ord i forkynnelse, undervisning, oppdragelse, - i liv og lære.

Det bør stå den enkelte menighet fritt å støtte åndelige bevegelser som FBB!

Om kirkeofringer - og litt til

I Dagen for 30.04.91 hadde biskop Per Lønning et lengre tilsvar under tittelen: OM KIRKEOFINGER, - OG LITT TIL. I siste delen av innlegget gjør han rede for sitt prinsipielle syn på saken slik:

"For meg er det to prinsipielle problemer det dreier seg om. Jeg er bekymret over en utvikling på dagens offersøknadsmarked som skaper frustrasjon og betydelig tilfeldighet i de enkelte menigheters saksbehandling, med det resultat at det som fra først av var fastslått som sentrale offerformål: Utadrettet kirkelig virksomhet i misjon og evangelisering, trenges i bakgrunnen til fordel blant annet for grupperinger med mer begrensede målsettinger:

Samling av kirkelig likesinnede til et mindre enn menighetsmessig fellesskap og til samling om indre kirkelige fraksjonsmål. Kort og godt: Det fins en rekke interesser innen kirken som de interesserte bør finansiere av egen lomme uten å belaste menighetsfellesskapet til fortrengsel for felles-forpliktelser som hele den levende menighet står sammen om. Jeg støtter selv indre-kirkelige formål som jeg aldri ville be om menighetsofring til. En annen sak er at det bør vises større "romslighet" i tilfelle hvor en organisasjon får disponere en kirke til et spesielt arrangement enn når det gjelder menighetens faste felles gudstjenester.

Det andre ligger i forlengelsen av dette: Organisasjoner som i hovedsikte fremtrer som indre-kirkelige kamporganisasjoner og som en stor del av den gudstjenesteaktive menighet vil oppleve som teologiske og kirkepolitiske motspillere, vil som offermål bringe inne en splittelsesfaktor i det felles gudstjenesteliv. Når FBB avfeier denne spørsmålsstillingen ved å sitere sin formålsparagraf og fastslå at denne egentlig ikke sier noe annet enn det enhver prest forplikter seg til ved sitt ordinasjonsløfte, er dette en umiskjennelig sannhet, på papiret.

Men det er enten utillatelig naivt eller utstudert kirkepolisk å forlange at samtalen skal stanse her. Realiteten er at FBB fungerer som en markert front innen kirken. Hvilket i seg selv ikke nødvendigvis er forkastelig når det praktiseres med rett vilje til åpen samtale, slik det for FBBs vedkommende stort sett gjør. Men i ethvert tilfelle diskvalifiserer det i forhold til menighetens fellesofring i høymessen. En rekke av FBBs aktuelle uttalelser til indre-kirkelige stridsspørsmål er slik at et stort antall aktive kristne, både prester og legfolk, har alvorlige forbehold, og disse skal ikke tvinges til å bekjempe sin egen kristne overbevisning gjennom sin offergave. Indrekirkelige brytninger kan i seg selv ha en positiv funksjon, men dette berettiger ikke til å be menighetslemmer om støtte til å bekjempe deres egen overbevisning gjennom høymesseofferet.

Siden Dagen er inne på dette, stemmer det at jeg under samtalen på mitt kontor også trakk frem FBB-engasjement som jeg ser som kirkelig tvilsomme. Det gjelder for eksempel informasjonsnivået i noen av de uttalelser som har falt i forbindelse med de tre "prestesakene". Jeg fremhevet også den høyst uvanlige kampanjen mot en bestemt bispekandidat som ble drevet under det siste bispevalg i Borg, og der koordinator i Østfold var en meget aktiv FBB-sekretær. Å slå dette bort med å hevde at en person med fremtredende organisasjonstillitsverv skal ha opptrådt offentlig som privatperson, er en tolkning som aldri ville passere i det politiske eller sosiale liv forøvrig, skal vi anstille oss så fryktelig mye mer blåøyete i kirken?"

*****

Formannen i FBB, prost Asle Dingstad, opplyser at Sentralstyret i FBB ble kontaktet fra FBB-Bjørgvin om saken. Sentralstyret er svært urolig over biskop Lønnings utspill, og vil arbeide for en avklaring i saken. Red.