Bispemøtet og kollas.
(Ressurser)
På bakgrunn av drøftelser på Generalforsamlingen i FBB 10. oktober, vil Sentralstyret uttale følgende:
Med stor uro har vi registrert at et samlet bispemøte går inn for at alle biskoper, også de som ser ordningen med kvinnelig prestetjeneste som uforenlig med Bibel og bekjennelse, fra nå av skal gi kollas til kvinnelige prester.
Det er tydeligvis ikke enighet i bispemøtet om et felles formular for en slik kollas. Noen vil reservere seg fra å gi uttrykk for noen form for anbefalinger av den kvinnelige presten, men nøye seg med å vise at de kirkerettslige kriterier for utnevnelsen er til stede.
Det synes også som at en slik «minimums-kollas» baner vei for en enstemmig oppfatning i bispemøtet om at også motstandere av kvinnelige prester både kan og bør utnevnes til biskoper i vår kirke.
Vi må tolke bispemøtets vedtak på bakgrunn av en lang glidningsprosess i retning total seier for den nye ordningen. Nå står det ikke mye igjen før motstanderne i og utenfor bispekollegiet blir fratatt den siste rest av retten til å gi sitt bibelsk begrunnede syn praktiske konsekvenser. Det er bare ett syn som i praksis er forenlig med «kirkeretten» og bare den som aksepterer dette, kan ha kirkelige tilsynsoppgaver. Derfor innebærer vedtaket et prinsipielt brudd med de forutsetninger som et tidligere bispemøte la til grunn for å åpne for kvinner i presteembedet, nemlig at det i vår kirke er to syn på denne saken og at motstanderne skulle ha kirkelig rett til å følge sin overbevisning i praksis.
Vedtaket skaper uklarhet i spørsmålet hva en kollas er. Til nå har kollasen vært kirkens bekreftelse på at vedkommende prest er «rettelig kallet» og at biskopen påtar seg det fulle ansvar for det åndelige tilsyn. Kollasen har derfor alltid vært en anbefaling av vedkommendes skikkethet og en formaning til menigheten om å ta imot den nye presten som en rett Herrens tjener. En slik anbefaling kan ingen gi, som mener at kvinnelige prester er imot et «Herrens bud».
Selv om enkelte i bispekollegiet har reservert seg mot en tolkning av kollasen som innebærer anbefaling og åndelig tilsyn, er vedtaket presentert av Oslo biskop på en slik måte at vedtaket er blitt tolket som om bispemøtet nå forplikter de sittende biskoper til å ha fullt biskopelig tilsyn med alle kvinnelige prester. Slik er også vedtaket tolket og tiljublet av en så godt som enstemmig presse. Det blir ikke lettere å være kvinneprestmotstander etter dette!
Videre avslører vedtaket for all verden at vi ikke har noen teologisk begrunnet kirkerett i vår kirke. Den «kirkeretten» som ordningen skyter seg inn under, er ikke annet enn statskirkelig jus. Er man motstander, kan man nok til nød godta at statens kirkelover gir kvinner adgang til presteembedet. Men «kirkelig rett» kan man ikke si at hun har. Det er jo det striden dreier seg om! Å gi en slik «kirkerettslig kollas» vil være det samme som å si at saken er endelig avgjort en gang for alle.
Vi vil også hevde at vedtaket svekker bispeembedet i vår kirke. Biskopen har til nå hatt en personlig og avgjørende innflytelse på hvem som skal være hans medarbeidere i bispedømmets presteskap. Meddelelsen av kollas har vært det offentlige uttrykk for dette ansvar og denne rett. Når bispemøtets nye overenskomst nå blir gjennomført, blir biskopene redusert til å bli administratorer for sentralkirkelige direktiver og rådsinstanser, ikke bare i forvaltningsmessige saker, men også i læremessige og pastorale spørsmål. Biskopenes personlige ansvar som hyrde og leder for sitt bispedømme, må ikke ytterligere svekkes!
FBB regner som selvsagt (sagt under tvil!) at Presteforeningens kjøreregler fortsatt er bindende for alle parter. Her sies det klart at ingen prest/biskop skal pålegges oppgaver som strider mot vedkommendes samvittighet. Konkret er nevnt preke- og alterfellesskap med kvinnelige prester. Uansett syn på det legitime ved å utstede kollas for en kvinne, som en ikke betrakter som «rettelig kallet», må kjørereglene få betydning for den aktuelle oppfølgingen av tilsynsansvaret. En biskop kan ikke pålegges vanlig visitas, som vil måtte innebære både prekestol- og alterfellesskap med vedkommende prest. Dette får betydning også for prostene, som har fått overdratt en betydelig del av biskopens tilsyn. Vi frykter for at pådriverne i kvinneprestsaken vil fortsette presset mot samvittighetene og at de, når denne debatten har gitt seg, vil hevde at fullt tilsyn bare er en konsekvens av at biskopen nå har gitt kollas. Dette er en uverdig fremgangsmåte i en kristen kirke, som burde ha de beste forutsetninger for å forstå hva en samvittighet, bundet i Guds ord, er.
FBB kan ikke godta at kirkens gamle embedsforståelse mer og mer skal stemples som et annenrangs standpunkt, som til nød skal tåles, men ikke innrømmes full frihet i tro og handling. Vi beklager at bispemøtets vedtak vil virke som en ytterligere svekkelse av friheten til å følge sin bibelsk begrunnede overbevisning i kirken.