Bispevigsling i Riga

Les også:

• Artikkelen Biskopsvigning i Riga på nettsiden til Missionsprovinsen.

Jönsson kjenner derfor stor samhørighet med prestene som valgte å kjøre kampen i Sverige innen rammen av den svenske Misjonsprovinsen. 

Den 6. august 2016 ble Jönsson viet til biskop av erkebiskop Jānis Vanags etter å ha vunnet avstemningene i kirken om å bli ny biskop. Han hadde på 16 år vunnet tillit i den latviske kirke og blitt regnet som en av deres egne etter å ha skjøttet sine ulike oppgaver på en dyktig og tillitsfull måte. Han hadde også tatt latvisk statsborgerskap. Dermed var det nå strengt tatt ikke en svenske, men en latvier som ble biskop i en latvisk kirke. Hans Jönsson, hadde blitt til Hanss Jensons, og ulike andre latviske grammatiske bøyninger av samme navn. 

For to år siden giftet han seg med den dyktige presteenken Mara som var personlig sekretær for erkebiskopen, og slik ble han far til en 12 år gammel kjekk jente. Begge disse kvinnene var praktisk involvert i organiseringen av denne store bispevigslingsdagen. En ny stor overgang for en ganske fersk familie.

Den nasjonale evangelisk- lutherske kirke i Latvia regnes som den nasjonale kirke, og latvisk fjernsyn hadde rigget til direkteoverføring av hele sermonien fra domkirken i Riga. 

Hanss Jensons ble vigslet til biskop for distriktet Liepaja, som er en av de tre bispedømmene under erkebiskopens ledelse. Det gjorde inntrykk med prosesjonen inn i kirken av en stor gruppe prester i prosesjonssang og høykirkelig gudstjeneste inkludert røkelse. Det var en vigsling i en annen kirkelig tradisjon enn vi har i Norge. Vakkert og fremmed og med et dypt teologisk budskap. Ingen sann lutheraner skulle ha problemer med slike former.

Erkebiskopen sto for vigslingen, assistert av de andre latviske biskopene, og fire utenlandske biskoper/kirkeledere fra fire av de kirkene som den latviske kirke er i kirkefelleskap med: Den nasjonale evangelisk lutherske kirke i Estland, Die Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche (SELK) i Tyskland, Missourisynoden (LCMS) i USA, og Den Lutherske Kirke i Norge. I tillegg til disse biskopene var ytterligere en annen meget viktig støttespiller for erkebiskopen med i prosesjonen, presten Bo Brander fra Societas Sanctæ Birgittæ gruppen i Svenska Kyrkan. Branders selv har vært foreslått til biskop i Svenska Kyrkan to ganger, men har vært avvist på grunn av sitt nei til kvinnelige prester. Det var for meg en ganske stor symbolhandling at han nå var med i prosesjonen opp til alteret for vigslingen av denne svensk/latviske biskopen.

Det var en god del lutherske tilreisende fra rundt om i Latvia, av ulik kirkelig observans. Skille mellom høy- og lavkirkelig defineres annerledes enn i Norge. Jeg merket meg flere av de unge kvinnene som hadde hodebekledning. Jeg ble også fascinert av en gruppe som jeg først trodde var russisk ortodokse, med hodebekledning for menn og kvinner som jeg kjenner fra den russisk ortodokse kirkes munker og nonner i Israel, men de kom åpenbart fra en av de latvisk lutherske kirkene. På første rad var også den latviske katolske erkebiskopen med sine biskoper til stede som et tegn på de nære relasjoner det er mellom disse to kirkene. Det sier litt om historien at de to erkebiskopene, den katolske og den latviske, er venner fra kommunisttiden før noen av dem startet på teologistudiet, og mens de hadde sekulære jobber. Flere av Jensons venner fra Misjonsprovinsen hadde også kommet for å delta på denne viktige dagen for deres venn. 

For oss i Norge er det flere linker. Nå kan vi i Norge snakke morsmål med en latvisk biskop. Dessuten, de som huset ham den gang da han flyttet til Latvia for 16 år siden og som også lærte ham opp i latvisk liturgi, var presten Gints Kronbergs med kone. Nå er Kronbergs prest i en av kirkene i Jensons bispedømme. Menigheten der betjenes av Kronbergs som pendlerprest fra Oslo, der han bor med sin familie. I Oslo betjener han den latviske menighet.

Torkild Masvie

Fungerende biskop
Den Lutherske Kirke i Norge

Se for øvrig denne og denne lenken.