Brevveksling p.g.a. utelukkelse av Tångberg fra Grefsen.

Åpent brev til sokneprest Svein Raddum

I samtale på prestekontoret sist onsdag fikk jeg beskjed om at mine tjenester som ordinert prest ikke lenger er ønsket i Grefsen menighet, den menighet jeg har bodd i og som voksen tjent hele mitt liv til nå.

Du begrunnet din beslutning om ikke å bruke meg mer med

Jeg ber deg å gi meg skriftlig svar som bekrefter at jeg har forstått deg rett, som avtalt.

I så fall ber jeg om at du samtidig gir meg kopier av eventuell korrespondanse i samme sak som har foregått uten at noen har kontaktet meg.

Spesielt ber om å få kopi av eventuelle skriftlige ytringer fra biskopen slik at det kan bli klart for meg hva grunnen er til den mistillit som nå blir meg til del.

Jeg kommer til å gjøre ditt skriftlige svar kjent offentlig slik at det kan vurderes som offentlig meningsytring. I prinsippet kan jeg ikke godta din innskrenkning av mine tjenesteretter som prest i Den norske kirke.

Jeg kommer ikke til å delta i Grefsen kirke før du har trukket tilbake din beslutning.

10.05.98

Arvid Tångberg, (dr.theol.)

Kapellvn.135, 0493 Oslo

Grefsen-presten svarer:

Jeg har motatt ditt brev av 10.05.98.

Det er med en viss undring jeg har lest det og ser de vidtgående konsekvenser du trekker på bakgrunn av vår samtale. Det er mulig jeg har uttrykt meg uklart i min samtale med deg, men ut fra innholdet i brevet ditt mener jeg at du må ha misforstått eller mistolke deler av det som ble sagt.

Helt siden du i 1995 sammen med andre ordinerte prester frasa deg Oslo biskops tilsyn, har jeg og mine kollegaer i Grefsen menighet samtalt om hvordan vi skulle forholde oss til det å gjøre bruk av dine frivillige tjenester som ordinert prest ved gudstjenestene søndag formiddag i Grefsen kirke, (jfr. pkt. b. I ditt brev). For meg og mine kollegaer har det smertefulie dilemma vært at vi på den ene side har ønsket å være lojale mot vår biskop og tro mot den kirkes orden som vi er kalt til tjeneste i, og at vi på den andre side ikke ønsket å såre deg. Vi ser jo på deg som en venn og dyktig frivillig medarbeider i menigheten. Særlig den innsats du i mange år har gjort ved Grefsenhjemmet står det virkelig respekt av.

Som du vet, har jeg i samråd med mine kollegaer ikke før nå gjort noen forandringer i den praksis vi har hatt. Du har hatt dine tjenester i Grefsen kirke på enkelte søndager så sent som høsten 1997.

Som jeg orienterte deg om i vår samtale, (jfr. pkt c. i ditt brev), har enkelte i menigheten stilt seg undrende til at jeg har tillatt en prest som har brutt med sin biskop og slik stilt seg selv utenfor kirkens orden, å holde gudstjeneste i Grefsen kirke søndag formiddag.

Da jeg for en tid siden søkte råd hos prosten i Nordre Aker prosti i denne sak, fikk jeg via prosten oversendt kopi av det brev av 26. oktober 1995 som Oslo biskop sendte til Roald Flemestad som representant for den gruppe prester som i 1995 frasa seg biskopens tilsyn. Ut over dette brev kjenner ikke jeg til noen korrespondanse i denne sak, (jfr. pkt. d. i ditt brev). Kopi av dette brev gikk den gang også til Det teologiske menighetsfakultet. Jeg regner med at du er kjent med brevets innhold. Der skriver Oslo biskop bl.a.: "Det vil vel vanskelig kunne komme på tale at denne gruppe prester holder gudstjenester eller forretter ved kirkelige handlinger innenfor rammen av Den norske kirke, så lenge en ikke står under tilsyn."

På denne bakgrunn besluttet jeg i samråd med mine kollegaer (jfr. pkt. b. i ditt brev) å ta kontakt med deg og meddele deg at vi ikke lenger ville be deg om å gjøre frivillig tjeneste ved gudstjenester søndag formiddag i Grefsen kirke.

Det enkleste for meg ville ha vært bare i framtiden å unlate å spørre deg om dine frivillige tjenester. Dermed ville det ikke ha vært noen sak. Med det opplever jeg ville ha vært uredelig i forhold til deg. Derfor valgte jeg å drøfte dette i åpenhet med deg og meddele deg den beslutning som er tatt.

Dersom du på denne bakgrunn velger å bryte all kontakt med Grefsen menighet og avslutte også ditt frivillige engasjement ved Grefsenhjemmet, får det være ditt ansvar. Jeg kan i så fall bare dypt beklage det og si at det ikke er ønskelig sett fra min side.

Når det gjelder det teologiske stridsspørsmål du nevner (jfr. pkt. a. i ditt brev), står jeg på det syn som bispemøtet og kirkemøtets flertall står for. Det er på denne bakgrunn for min del ganske sårende å bli henvist til gruppen "ikke bibeltro prester" i de paroler som du og dine meningsfeller kommer med, fordi jeg ikke i samme grad som deg, kan følge deg i synet på at homofilispørsmålet er kirkesplittende, og den konsekvens du har valgt å trekke av det ved å frasi deg Oslo biskops tilsyn og slik stille deg utenfor den kirkelige orden. Jeg kan ikke annet enn å se med undring på de reaksjonsformer du for din del har valgt. Selv ikke i kirkestridens dager like etter århundreskiftet kom det på tale å bryte et tjenestemessig forhold til biskoper eller kollegaer som lærte i strid med kirkens bekjennelse, selv om det den gang dreide seg om fundamentale læreavik i forhold til Apostolikum. Fra konservativt hold var det kun snakk om ikke å gå inn i frivillig samarbeid med disse.

Grefsen, den 13.05.98.

Svein Raddum, sokneprest

Kopi til: Prosten i Nordre Aker

Oslo biskop

Tångberg svarer:

Det er med undring jeg leser ditt brev av i dag. Du begrunner ditt utsagn først og fremst med et brev fra Oslo biskop 1995.

Som du muligens (ikke?) husker, snakket vi om dette brevet da det var ferskt. Jeg trodde i denne samtalen at du tolket det på samme måte som jeg: som en advarsel, ikke et forbud mot at jeg skulle gå videre med prestelige tjenester. Du har altså over to år etterpå kommet på andre tanker, formodentlig etter de samtaler med kolleger og anonyme personer fra menigheten som du nevner. Det er i alle fall først nå du finner grunn til å gjøre noe med saken, og det undrer meg. Den konsekvens du trekker av tilsynsbruddet, har hittil ikke blitt gjort av andre enn biskop Fougner i Borg overfor Boe Johannes Hermansen.

Når det gjelder innholdet av ulike tilsynsbrudd overfor biskopene, kan dette være ulike ting. I mitt tilfelle er det ikke brudd med biskopens administrative tilsyn, men med det åndelige. Jeg har ikke tillit til biskop Aarflot av den enkle grunn at han ikke kan si offentlig om homofilt samliv er synd eller ikke. Dette er åpenbart uforenlig med Bibelens ord. Det strider også mot Luthers katekisme (forklaringene til det 6. bud). Derfor kan jeg ikke vise biskopen tillit i denne saken og heller ikke ha gudstjenestefellesskap med ham. Det er han som har sviktet sitt høye ansvar, ikke den som påpeker feilen hos ham.

Som professor ved MF er jeg også forpliktet på vår lærerrådsuttalelse i homofilisaken 1997. Denne uttalelsen kritiserer biskopenes læreuttalelser fra 1995 og 1997 og står i motsetning til dem på flere punkter. Der hevdes det bl.a. at homofilt samliv er synd ut fra normene for kirkens lære. Menighetsfakultetet er forøvrig en fri institusjon i Den norske kirke og står ikke under biskopenes tilsyn.

Når kollegene og menighetsmedlemmer ikke har den tillit til meg at jeg stadig forkynner etter Guds ord og i samsvar med kirkens bekjennelsesskrifter, kan jeg ikke se noen annen løsning enn at min forkynnertjeneste må være helt ut avsluttet i Grefsen menighet, min hjemmemenighet.

Jeg tillater meg å gjøre dette kjent for offentligheten da slike saker har prinsippiell interesse. Det blir et eksempel på hvor "romslig" kirken er - når biskopene lanserer nye synsmåter, men spenner beina på den som fastholder de gamle lærdommer.

Takk for meg!

13.05.98

Arvid Tångberg, (dr.theol.)