Concordia Ecclesiae

Les også:

• Concordia Ecclesiae. En undersøkelse av spenning og sammenheng i Philipp Melanchthons teologi og innsats for kirkelig enhet, særlig i 1527-1530

Avhandlingen er en oversettelse og bearbeidelse av den norske avhandlingen som Ragnar Andersen forsvarte for den teologiske doktorgrad ved Menighetsfakultetet i 2011. Utgivelsen på engelsk i den velrenommerte serien Arbeiten zur Historischen und Systematischen Theologie er gjort mulig gjennom støtte fra Norges Forskningsråd. Det er en utgivelse som har krav på oppmerksomhet – ikke minst i miljøer som er opptatt av forskning til ytterligere forståelse av reformasjonen. Ragnar Andersen har nedlagt et stort arbeid både i grundighet, omfang og innhold. Som eksempel kan nevnes at bibliografien utgjør 20 tettskrevne sider, og at avhandlingen har 2527 noter!

Avhandlingen er et veldokumentert bidrag til forståelse av den historiske bakgrunn for Confessio Augustana (CA), som ble lagt fram på Riksdagen i Augsburg i 1530. Fremstillingen er særlig spisset mot art. VII (Om kirken). Hovedtittelen – Concordia Ecclesiae – forteller at siktepunktet er kirkens identitet, integritet og enhet. Siden det er Philipp Melanchthon (1497-1560) som har ført Augustana i pennen, er det et hovedpoeng for Andersen å redegjøre for hans teologi både når han er enig med Luther, og når han avviker fra ham. Melanchthon var universitetslærer i Wittenberg og 33 år da han skrev Augustana. Av avhandlingen fremgår det at han var en brilliant akademiker og en politisk pådriver, og samtidig en klok teolog og en dyktig forhandler på Riksdagen. Melanchthon var en teologisk og kirkelig diplomat i en situasjon hvor Tyskland var splittet både religiøst og politisk.

Riksdagen i Augsburg var et vannskille i historien. Det gjaldt å forsvare det tysk-romerske rike mot en ekstern fiende, tyrkerne. Og det det var viktig å forsøke å løse den interne konflikten mellom paven og protestantene. For lutheranerne fikk Riksdagen avgjørende betydning, idet Augustana ble en felles trosbekjennelse for de evangelisk-lutherske kirkene. Med denne bekjennelsen markerte lutherdommen seg som egen konfesjon med avgrensninger overfor andre konfesjoner og trosretninger. Gjennom Augustana definerte lutheranerne sine læresetninger, som ble retningsgivende for luthersk identitet i årene som fulgte og fram til i dag. I den lutherske kirke over hele verden er det fortsatt så at Augustana er et teologisk grunndokument. Det viser fellestrekk med den verdensvide kirke på apostolisk grunnlag og peker på nødvendigheten av reformer i kirken og oppgjør med misbruk i kirkens liv.  

Andersen påviser hvordan Melanchthons strategi i Augsburg var bestemt av (1) forholdet mellom humanismen, som Erasmus stod for, og den lutherske reformasjon, (2) forholdet mellom Luther og Melanchthon, og (3) forholdet mellom Melanchthons teologi og diplomati i Augsburg. Melanchthon tok sikte på å vise at en felles bekjennelse av sann kristen lære er en forutsetning for kirkelig enhet og et middel for forsoning og fred. Hans dialektikk var et middel for å overbevise sine opponenter om at det evangelisk-lutherske konseptet av kristendommen er et uttrykk for sann kristen lære. For å kunne lege den brutte samstemmigheten i kirken og vinne fram til concordia ecclesiae var det nødvendig å samles om det som blir fastslått i CA VII, nemlig at kirkens enhet forutsetter at evangeliet forkynnes rent og sakramentene forvaltes rettelig. Andersen avslutter sin avhandling med å slå fast at Melanchthon har gitt lutherdommen en kritisk kirkedefinisjon – ikke bare for å teste andre, men også for å bli brukt til intern vurdering av forkynnelsen og sakramentsforvaltningen.

Ragnar Andersen fortjener stor heder og beundring for å ha levert en grundig avhandling om den historiske bakgrunn for Den augsburgske bekjennelse med særlig betydning for forståelsen av art. VII. Avhandlingen har ikke bare historisk interesse. Den er også viktig for forståelsen av den lutherske kirkes identitet og integritet i dag.