Corona iustitae

Jeg har opplevd noe lignende én gang før. Da det store jordskjelvet rammet Kobe i januar 1995 underviste jeg ved det lutherske teologiske seminaret i Kobe. Da måtte vi også avlyse all undervisning i flere måneder fordi toglinjer og motorveier var ødelagt, slik at det ikke gikk an å ta seg fram. Det ble hjemmekontor og hjemmeundervisning da også. Men den gangen hadde vi ikke internett å hjelpe oss med, så eksamen måtte utsettes. Det regner vi med å slippe nå. Den gangen kunne vi imidlertid samles til gudstjenester.

Det skjer noe med oss når det vi har tatt for gitt, faller bort. Et jordskjelv rammer på den måten enda sterkere enn det virus-angrepet vi nå opplever. Et jordskjelv kommer brått og brutalt. Det er også noe grunnleggende i livet som rokkes når den jorden vi går på, begynner å gynge under oss. Det er som om selve forankringen blir borte.

Det er tragisk når ulykker rammer. Samtidig er det mye livsvisdom å hente både i jordskjelv og epidemier. De viser hva som ikke har bærekraft i det lange løp. De gjentar på sin måte Jesu oppfordring om ikke å «samle skatter på jorden», fordi alt vi stoler på, kan bli borte på et øyeblikk.

Det er litt som å øve seg på å dø. Døden er den definitive testen. Vil det vi har bygget livet på, fremdeles holde da?

I Andre Timoteusbrev 4 ser Paulus tilbake på sitt liv og vurderer om det han har bygget på, holder. Det mener han det gjør: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger rettferdighetens seierskrans klar for meg.» Det er noe som holder også når alt annet svikter. Påskens fortelling om ham som brutalt ble drept og lagt i sin grav, men likevel stod levende fram igjen den tredje dag, sier oss det vi trenger å vite om det. Det er den fortellingen Paulus bygger sitt håp på.

«Corona» er latin og betyr krans eller krone. I den latinske oversettelsen av Paulus-sitatet er «rettferdighetens seierskrans» gjengitt med «iustitiae corona». Det fins altså en seierskrans, en corona, som holder når alt annet svikter, fordi den ikke er forankret i noe i oss selv, men i den Gud som er opphav til alt som fins. Det er den corona som står igjen når alt annet er tært bort. Den er også helt fri for virus.