Corpus Christi – en åndelig fornyelse for motløse kristne

Slutten av juli måned har i kalenderen til mange unge konfesjonelle lutheranere i Norge blitt synonymt med Corpus Christi-tid. Slik var det sommeren i dette året, som snart er til ende, da konferansen ble arrangert i Latvia 24.-28.juli. Det er flere gode grunner til hvorfor det har blitt slik. Én forklaring som man kan høre fra de fleste unge deltagerne på konferansen, er at de ofte kjenner seg som en liten og ubetydelig gruppe i sine hjemland, men føler seg som en del av noe større når de ser hvor mange lutheranere på sin egen alder man kan finne utenfor sin egen lille omgangskrets. Og det legges merke til når 200 konferansedeltagere går rundt om i Liepaja i Latvia med konferansebånd som det står «Corpus Christi Conference» på. Det utløser spørsmål og mange samtaler med lokalbefolkningen om tro som vanligvis ikke ville ha funnet sted ellers.

Disse evangeliske samtalene kan igjen på mange måter ansees som en naturlig følge av all den gode og bibelsk funderte undervisningen man får på konferansen. For som Herren sa: «det hjertet er fylt av taler munnen». Gjennom plenumssesjoner fra Jacob Apell om hvordan Gud er den faste klippen vårt hjerte kan finne sin hvile i, uansett hva som møter oss på jorden, får man fast grunn å stå på. Det gir frimodighet. Gjennom dybdesesjoner som «Luthersk tro 101» med Nathaniel Jensen, «Hvordan vitne til…» med Tapani Simojoki og «Theosis – et luthersk perspektiv» med John Bombaro, får man fordypet sin kjennskap til Skriften. Det gir frimodighet. Og gjennom flere diskusjonsgrupper om alt fra seksualitet og identitet til kunstig intelligens får deltagerne bryne seg på hvordan vår trosbekjennelse har relevans i møte med hverdagens utfordringer. Det gir også frimodighet.

Hjertet blir fylt opp av det gode gjennom en daglig rytme av bønn og påkallelse av Herren. Noe som har gitt konferansen et særpreg i så måte er den oldkirkelige tradisjonen med tidebønner. Disse bidrar også til å etablere en ramme for hele konferansen. Hver morgen starter med laudes (morgenbønn), etterfølges av sext (middagsbønn) rundt tolvtiden og avsluttes med vesper (aftenbønn) og completorium (kveldsbønn). Gjennom denne skikken, som gjennomgående består av syngingen av bibelske bønner, blir man innstilt til å motta den bibelske undervisningen og til å innprente denne i sitt kristne liv.

Utover disse mange og flotte velsignelsene som kommer fra god og konfesjonelt forankret undervisning, er det mange muligheter i løpet av konferansen til å bli bedre kjent på det personlige planet. Det gis rikelig med tid til å utforske stedet konferansen arrangeres på, samtale med andre konferansedeltagere og delta i ulike aktiviteter. Om man ønsker, kan man engasjere seg i kor, danse selskapsdanser og spille ulike typer spill. Mot slutten av konferansen gleder mange seg til «the feast» hvor man får servert god mat, får muligheten til å smake på godteri fra hjemlandet til konferansedeltagerne og hvor det hele avsluttes med en tidebønn.

Så vellykket har konferansen blitt at mange ønsker å arrangere lignende konferanser rundt om i Europa i Corpus Christis ånd. Ett eksempel på dette er den finske nyttårsleiren 29. desember til 1. januar i Jyväskylä. Temaet for konferansen er tatt fra Pauli ord i 2. Kor. 5:7 «For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse». Hovedtaler for konferansen er Matias Kröger, en prest i Det evangelisk-lutherske misjonsstiftet i Finland. Arrangørene for konferansen lover at nyttårsleiren vil gi muligheter for å fordype seg i Skriften samtidig som man får god tid til å se seg rundt, sosialisere og ta en varm sauna etter et isbad i en av Finlands mange innsjøer.

Om man imidlertid ikke skulle rekke denne nyttårsleiren trenger man ikke å fortvile. For 22. – 26. juli i 2024 avholdes Corpus Christi på reformasjonens arnested, nemlig Wittenberg i Tyskland. Tema og hovedtaler vil besluttes snarlig. Her får man imidlertid muligheten til å utforske byen hvor Martin Luther prekte og forrettet, hvor de 95 tesene ble publisert og en åndelig vekkelse skjøt fart. Her kan man stifte nye bekjentskaper, fordype seg i Bibel og bekjennelse og få nok en påminnelse om at kirken ennå lever og at «dødsrikets porter ikke skal få makt over den» (Matt 16:18).

Jarl-Roar Simonsen