Dåpsundervisningen i lokalmenighetens perspektiv

FBB har startet en offensiv når det gjelder å understreke alvoret i dåpens forpliktelse. Om den skal lykkes er det flere problemer som må løses.

Bevissthet

Et av dem gjelder bevisstgjøring. Dåpen og dåpsundervisningen har liten plass i kristenfolkets bevissthet. Dåpen blir lett oppfattet som en privatsak for dåpsfølget i gudstjenesten, og dåpsopplæringen blir oppfattet som en spesialoppgave for barnearbeiderne i menigheten. Bevisstheten om det livet vi har fått i dåpen og det ansvaret vi har for dåpsundervisningen må økes gjennom forkynnelse og undervisning i alle sammenhenger i menigheten. "Alltid vil jeg glad bekjenne: Jeg er døpt i Jesu navn!", skriver Neumeister i en mektig salme.

Her er dåpen ikke sovepute for en døende tro, men ankerfeste for en levende tro. Den som opplever dåpen slik, vil også se betydningen av en god dåpsopplæring Lokalmenigheten må arbeide for å vekke bevisstheten om og gjerne også begeistringen for dåpens betydning, før den kan vente å få en ansvarsvekkelse for dåpsundervisningen. En kan ikke bare stille større krav til foreldrene og øke presset på barnearbeiderne. Potensialet til en sterkere dåpsundervisning befinner seg i menighetens forsamling. I kirkebenkene sitter potensielle menighetsfaddere, forbedere, husbesøkere og barneledere. Ved mange barnedåper har de hørt at hele menigheten blir forpliktet. Hva må gjøres for at denne generelle forpliktelsen skal bli et personlig kall til tjeneste for stadig flere? Dette er det andre problemet vi vil nevne.

Ressurser

Det tredje er et ressursproblem. Gud gir den utrustning som svarer til tjenesten. Sin fulle utrustning har han gitt til kirken og til menigheten. Det betyr for lokalmenigheten at den har et ansvar for å hjelpe foreldre og faddere med dåpsopplæringen både i og utenfor hjemmet. Og det betyr for foreldre og faddere at de er avhengige av menigheten. Gjennom brosjyrer, bøker, husbesøk, foreldresamlinger og barnegrupper må menigheten vise konkret at Gud gir før han krever og mer enn han krever. Så kan den med større frimodighet oppfordre foreldre og faddere til å gi dåpsundervisning i hjemmet, og forplikte dem på at de selv og dåpsbarnet deltar i menighetens undervisning.

Prioritering

Det fjerde er et prioriteringsproblem. Lokalmenigheten må bevisst velge hva slags og hvor mye dåpsundervisning den vil gi.

Som kjent drives det forsøk med dåpsopplæring i 22 menigheter rundt om i landet. Undertegnede er med i prosjekt-gruppen for disse forsøkene. Der har vi laget planer med konkrete tiltak. For å signalisere en prioritering, er det også satt opp mini-, midi- og maksi-modeller. Lokalmenighetene må så prioritere hva og hvor mye den vil gjøre innen hver aldersgruppe. Generelt synes det å være flest tiltak og størst aktivitet i førskolealderen, mens det særlig er behov for økt innsats overfor småbarna og deres foreldre.

Ordning

Det femte er et ordningsproblem. Spørsmålet er om noen av elementene i dåpsundervisningen bør prioriteres så sterkt at de sies å utgjøre en fast og forpliktende ordning. Arbeidet med en slik ordning bør begynne med å fastsette hva lokalmenighetene skal gi dåpsbarna og deres foreldre f.eks. ved første, andre og tredje års dåpsdag, før den fastsetter hva de på sin side forventes å gjøre. Men flere menigheter har allerede en ordnet besøkstjeneste og et variert barnearbeid slik at det er på tide å drøfte forventningene overfor foreldrene. I 1629 kom en forordning om daglig bedestund i husene. Vi kan ikke lenger forordne hva som skal skje i hjemmene, men vi må fortsatt gi klare signaler om at vi forventer en konkret oppfølging av løftet som blir gitt ved døpefonten f.eks. når det gjelder opplæring i bønn. Aftenbønn og bordbønn er kanskje de viktigste elementene i dåpsundervisningen fra 0 til 4 år. Og det som bør kunne forordnes, er at menighetene gir foreldrene en bønnebok. FBB har, i hvert fall ved sin formann, gått inn for å gjøre deltagelse på søndagsskolen forpliktende.

Barna skrives inn ved dåp og vil bli innkalt etter 4 år. Søndagsskoleforbundet vil følge opp dette. Det står i handlingsplanen for 1988-1990 at det skal utarbeides et opplegg for innskriving i søndagsskolen ved innskriving til dåp. Innføring av forpliktende ordninger i dåpsundervisningen reiser flere spørsmål. Først det grunnleggende om hvorvidt en kan utvide dåpsopplæringens forpliktelse fra å gjelde et innhold til også å omfatte en form. Dernest spørsmål om de forpliktende tiltakenes mangfold, hyppighet, varighet osv. Dette må avklares i debatten som nå bør komme om behovet for en fast og forpliktende ordning.

Organisering

Det sjette er et organiseringsproblem. Lokalmenigheten trenger en plan når den skal arbeide for å styrke dåpsundervisningen. Derfor drives det nå forsøk med utkast til plan for dåpsopplæring. I forsøksperioden er det en styringsgruppe i hver forsøksmenighet. Når denne perioden er over kommer spørsmålet: Hvilke personer og hvilke organ skal koordinere dåpsundervisningen i lokalmenigheten. I dag står organisasjonene for det meste og kanskje beste av dåpsundervisningen. De bruker vidt forskjellige opplegg, og lederne forholder seg ikke først og fremst til et felles organ i menigheten, men til ledelsene i lokalforeningen, kretsen og hovedorganisasjonen. Når planarbeidet er ferdig blir det nødvendig å drøfte hvor vidt det bør være felles planer og forpliktende ordninger helt ned på lokalplanet. Hvor tjenlig vil det være å samordne innsatsen? På hvilket nivå og i hvilken grad bør det skje? Dette er spørsmål vi snart må finne svar på.