Dansk innspill til aktuell spiritualitetsteologi

Under den begynnende lesningen av denne boka var jeg en stund spørrende. Hva handler boka egentlig om? Men det er et klart bilde som tegner seg gjennom lesningen. Henrik Højlund, dansk sogneprest, har spørsmålet om gudsnærværet i vår kultur og våre liv som en ledetråd i det han skriver. Her øser han av erfaring fra egen menighetstjeneste. Han er glad i det folkekirkelige ritualet som for blyge nordboere er en måte å legge sin tro uten å blottstille seg. «Ritualet skaper en mellominstans.» Her er man sammen i bønn uten å belemres med hverandres intime. Ritualene gjør det mulig å holde distanse. Og han har funnet mye åpenhet for tro blant dem han har gjort tjeneste for. Dette fyller han ut med religionssosiologisk statistikk og overveielser. Etter denne boka å dømme later det til å være større kirkegang i Danmark enn i Norge. Danmark er vel jevnt over et mindre pietistisk land enn Norge, og dette kan ha holdt igjen for visse sider av sekulariseringen.

Noe mangler vi dog, medgir han, også med en from, men aktverdig bønnepraksis. En av de interessante sidene ved boka er at han gir dype glimt inn i sitt eget bønneliv, både hvordan han legger det ytre sett til rette, og hva han ber. Men selv med dette på plass forblir han «sekularisert», som han skriver, etter som Gud ikke er en selvfølgelig forutsetning for hele livet. Slik er det fordi kulturen vår har dette trekket. «Mangelen er å ha Gud som den mest selvfølgelige forutsetning for alt.» Her kommer en annen spennende side ved boka inn, nemlig erfaringene han og familien gjorde i Etiopia hvor han fikk undervise teologiske studenter. Etiopia blir speilet i boka som viser det vi i Vesten mangler. Innblikket han gir i Luthers bønnepraksis er også verdifullt.

Teksten berikes med frukter av lesning i tillegg til forfatterens egen biografi. Hans tilknytning til Norge på flere måter er en del av dette. Han har vært sogneprest også her. Også vanskelige sider ved familiens historie får komme til uttrykk. Højlund byr på flere tankevekkende observasjoner av samtidens kultur.

Det religiøses plass i dagliglivet og i samfunnet, tenker jeg er tråden i boka til Højlund. Kristendom er for ham bevisstheten om nærværet av ham som er større. «Dagen starter med bevisstheten om at jeg er sammen med Én som har svarene på alle spørsmål jeg ikke selv kan lete opp svarene på.» Guds taushet, men «Gud er der før, etter og over alt». Og så holder forfatteren det sammen i kristendommens sakramentale kjerne. «Gud lar seg finne i den verden som han har skapt. Han er ikke lenger borte enn et stykke brød og noen dråper vin i kirken om søndagen.» Jeg glad for at boka har blitt oversatt til norsk og utgitt også her.

Henrik Højlund, Jeg tror du er her: Ta sjansen på å slippe troen løs, Oslo: Luther forlag 2021.

Ole Fredrik Kullerud

Se også: 

https://www.fbb.nu/artikkel/jeg-tror-at-du-er-her/