Likevel var det nettopp dette som var målsettingen da over to hundre Luther-forskere fra alle kontinenter, samlet til konferanse i Luthers egen by Wittenberg, møtte opp til konferansens første foredrag sist mandag. Foredragsholder var Timothy Wengert fra USA, og hans tema var de nettopp 95 tesene om avlaten som for fem hundre år siden satte reformasjonsbevegelsen i gang. I sitt foredrag viste Wengert at et nytt og friskt blikk på tesene både er mulig og nødvendig. Ved å ta utgangspunkt både i Luthers prekener om avlaten, de tekstene han studerte da han forberedte tesene, og den struktur han valgte å gi dem, kastet han nytt lys både over tesene selv og de konsekvenser de fikk. Dette var faktisk Luther-forskning på sitt beste. Flere av de senere innlegg på konferansen har maktet å følge opp dette på en god måte når det gjelder andre aspekter av Luthers virke.
Wittenberg står i reformasjonsjubileets tegn denne sommeren. Det er masse turister her, ikke bare forskere. Nå ser en fort om det er mange tilreisende her, for Wittenberg er ingen stor by. Det var den heller ikke på Luthers tid, men på grunn av den oppsikt Luther vakte, strømmet studenter til universitetet. Den kombinerte tilstrømming av turister og forskere den dag i dag bevitner at Luther har maktet å holde på interessen, selv etter fem hundre år.
Hva er det som er grunnen til det? Hva er grunnen til at en munk og teologiprofessor vakte slik oppsikt i sin samtid og fremdeles gjør det?
Det er jo blant annet for å finne ut av slike spørsmål vi har Luther-forskningskonferanser. Men om vi lytter til hvordan Luther selv kommenterte dette spørsmålet, er svaret ikke så vanskelig å finne. Han hadde ikke gjort noe annet enn å forkynne evangeliet, sa han, og så hadde Den hellige ånd virket slik at ordet bar frukt. Det er kanskje ikke hele sannheten. Luther var en lærd mann, og han brukte den innsikt han hadde etter beste evne, slik forelesningen om avlatstesene bevitnet. Men samtidig har han utvilsomt et poeng. Hans oppgave, som også er vår oppgave, var og er å forkynne evangeliet med klarhet og ettertrykk, og så får Den hellige ånd sørge for frukt «hvor og når Gud vil». Har vi lært dette av reformasjonsjubileet, har vi ikke feiret det forgjeves.
Knut Alfsvåg
(Tidligere stått på trykk i Dagen)