Debatt om Kirkemøtets og Bispemøtets læreautoritet

Medieprofessor Knut Lundby mener at Kirkerådet overkjører Bispemøtet som Den norske kirkes læreorgan, mens teologiprofessor Harald Hegstad forventer at Kirkerådets medlemmer gjør seg opp sine egne meninger om lærespørsmål.

Bakgrunnen for debatten mellom dem er et ekteskapsdokument som Bispemøtets flertall og mindretall i fjor høst oversendte Kirkerådet i spørsmålet om vigselsliturgi for par av samme kjønn. Bispemøtets flertall sier her ja til vigsel av samkjønnede par, mens Bispemøtets mindretall sier nei.

Forpostfektning før Kirkemøtet

Professor Lundby hevder at Kirkerådet i desembermøtet brukte svært knapp tid på å gjennomgå Bispemøtets dokument, trass i at det var Kirkerådet selv som i 2009 bestilte dokumentet fra biskopene.

Professor Hegstad repliserer at Lundbys kritikk virker usikkert begrunnet, siden den i første rekke synes å bygge på hvor lang tid Kirkerådet i desembermøtet brukte på biskopenes uttalelse.

Harald Hegstad er professor ved Menighetsfakultetet og formann i Oslo bispedømmeråd. Knut Lyndby er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo og medlem av Oslo bispedømmeråd. Begge er som bispedømmerådsmedlemmer også delegater ved Kirkemøtet.

Debatten mellom Lundby og Hegstad foregår på nettstedet www.verdiedebatt.no, etter at professor Lundbys angrep på Kirkerådet først sto på trykk i Vårt Lands papirutgave den 12.02.2014.

Debatten kan oppfattes som en forpostfektning foran debatten på det kommende Kirkemøtet i april i år.

Biskopenes kjøttvekt

– Det er oppsiktsvekkende hvis Kirkerådet i praksis oppkaster seg til læreorgan og overkjører Bispemøtet, skriver Lundby. – Og det er foruroligende hvis denne holdningen også kommer til å prege Kirkemøtet.

Hegstad repliserer at Kirkerådet, selv om det ikke er noe læreorgan, må ta stilling til spørsmål med læremessige komponenter, akkurat som alle andre kirkelige organer. – Som kirkemedlem forventer jeg at medlemmene i Kirkerådet gjør seg opp sin egen oppfatning og ikke bare er et rent ekspedisjonsorgan.

Hegstad fremholder også at Bispemøtet i den aktuelle saken om vigsel av samkjønnede par, ikke har bidratt med noen avklaring, men tvert imot har avlevert en uttalelse med to motstridende konklusjoner.

– Det gjør at Kirkemøtet og Kirkerådet må foreta en selvstendig vurdering, og ikke bare la biskopenes kjøttvekt rå, skriver Hegstad.

«Ukvalifisert flertall» på 34 prosent

Professor Lundby kritiserer også Kirkerådets forslag til endring av Kirkemøtets forretningsorden. I eksisterende forretningsorden er det en bestemmelse som er blitt tolket som et krav om 2/3 flertall hvis Kirkemøtet skal kunne avvise en tilråding som har 2/3 flertall i Bispemøtet.

– Det er urimelig at Kirkemøtet med simpelt flertall skal kunne avvise Bispemøtets klare råd, skriver Lundby. – Bispemøtets kompetanse som læreorgan må Kirkeråd og Kirkemøte lytte til.

Professor Hegstad mener derimot at Kirkerådets forslag til presisering av forretningsordenen for Kirkemøtet er velbegrunnet, og i grunnen bare en rimelig presisering av gjeldende regel. – Poenget har vært – og er – å legge inn en ekstra sikring av behandlingen av saker med læremessige aspekter.

Presiseringsforslaget handler bare om å sikre at ikke Bispemøtet (ved andregangs behandling) skal kunne tvinge en sak igjennom i Kirkemøtet med bare 34 prosent av kirkemøtemedlemmenes stemmer. For det ville være «ukvalifisert flertall», skriver Hegstad, – Og ukvalifisert flertall ville være noe ganske enestående i demokratiets historie.

Overhyrdens røst

Kirkerådets nestformann Egil Morland har kommentert Knut Lundbys angrep på Kirkerådet på Facebook:  

– Det har for det første aldri vært intensjonen med gjeldende kirkemøtereglement at et flertall i Bispemøtet skal kunne introdusere ny teologi, ny lære, i strid med flertallet i Kirkemøtet, skriver Morland. – Det er motsatt: Bispemøtet har en «oppsettende» funksjon, dersom Kirkemøtet skulle finne på å introdusere nye lære.

For det andre påpeker Morland at Kirkerådet ikke gjør seg selv til læreorgan når de er uenig med Bispemøtet. Men Kirkerådet leverer i slike tilfeller en innstilling til Kirkemøtet, i tråd med reglene for dette.

For det tredje synes Morland det er litt trist at Lundby – ut fra sine egne teologiske preferanser? – er så underdanig overfor Bispemøtet. Morland anbefaler Luthers skrift av 1523, ypperlig oversatt av Inge Lønning, der det fremgår at det er det embedet Lundby og Morland begge har felles, dåpens embede, som gir kristne mennesker autoritet til eventuelt å overprøve biskoper, kirkemøter og paver. – Vel å merke hvis vi ikke kjenner igjen overhyrdens røst i det som de lærer, skriver Morland

FBBs uttalelse

FBBs teologiske nemnd ved formannen, Knut Alfsvåg, sendte i november i fjor ut en uttalelse med tung kritikk av Bispemøtets vedtak i spørsmålet om vigsling av samkjønnede. Uttalelsen kan leses her.