Den gang da - og nå?
(Ressurser)
FBB-nytt: LEDER
Nr. 3, Sept. 1988, 25. årgang
Akademilektor Gunnar Johnstad:
Den gang da - og nå? Hermeneutikk og bibeltroskap
Hermeneutikken, altså arbeidet med å tolke og forstå de bibelske tekster og klargjøre de grunnleggende tolkningsprinsipper vi i dette fortolkningsarbeid gjør bruk av, har fra kirkens eldste tid spilt en viktig rolle i teologien. Hermeneutikken omfatter en rekke ulike delproblemer. I den pågående kirkelige debatt er den del av hermeneutikken som tar opp spørsmålet om overføringen (eller: formidlingen, "oversettelsen") av de etiske utsagn i Bibelen fra deres "den gang" til deres "nå", særlig aktuell. Alle er enige om at ikke alle etiske utsagn og formaningstekster kan overføres på samme måte til vår tid og slik tilkjennes samme normative betydning, og i vår teologiske praksis og kirkelige hverdag gjør vi stadig bevisst eller ubevisst - et utvalg i Bibelens etiske materiale av det vi anser som forbindtlig også for vår tid, og av det vi mener vi ikke er forpliktet på. Slik foretar vi en utmynting av Guds vilje på ny for vår tid og en konkretisering av den i normer som er relatert til vår aktuelle situasjon. Spørsmålet blir imidlertid: Hvilke faktorer er med å avgjøre det utvalg av etiske tekster vi til sist blir stående ved som Guds normative ord for vår tid?
Den aktuelle kirkelige debatt har vist at det i dette viktige og konsekvensrike hermeneutiske spørsmål om hvordan overføringsprosessen fra "den gang" til "nå"-situasjonen forløper, gjør seg gjeldende stor hermeneutisk bevisstløshet og nonchalanse. De hermeneutiske valg som faktisk gjøres, synes ofte mer bestemt av spontanumiddelbar intuisjon enn av bevisst refleksjon over hvilke faktorer som er med å avgjøre utvalget av autoritative tekster. Denne metodiske likegyldighet i bruken av det hermeneutiske filter avspeiles iblant i språkbruken: En "føler" eller "kjenner seg" ikke forpliktet på visse bibelske etiske utsagn. En slik subjektiv tilnærming kan føre til store vilkårligheter, en kommer ikke ut over det private "synse"-nivå, og den enkeltes skjønn og vurdering blir utslagsgivende når det gjelder å avgjøre forbindtligheten av etiske tekster.
En illustrasjon på at manglende hermeutisk bevissthet kan vanskeliggjøre en meningsfylt og klargjørende debatt har vi i diskusjonen om forståelsen av forholdet mellom mann og kvinne i Bibelen og i nåtiden, og dermed også i debatten om kvinnelige prester. Denne debatten har lenge lidt under at ingen av partene har vist særlig vilje til å gjøre rede for hvilken metode og hvilke kriterier de legger til grunn for å avgjøre hva som er normativt og hva som ikke er det i de bibelske tekster som omhandler forholdet mellom mann og kvinne. Er f.eks. den paulinske underordningstanke så sentralt forankret i apostelens teologi at den er uoppgivelig også for vår tid? Eller er den bare en konkret tidsbestemt og derfor omskiftelig utforming av en "tidløs" ordning, slik at det nettopp er ved å la denne forestilling bli liggende i det 1. århundre at "evangeliets blivende vilje" best kommer til uttrykk i vår situasjon?
I debatter som inneholder den hermeneutiske problemstilling om overføring av etiske utsagn, må det altså kunne kreves et større presisjonsnivå. De som f.eks. gjør bruk av den gamle (og meget problematiske) distinksjon mellom en tidløs "kjerne" og et tidsbetinget "skall" i Bibelens etiske materiale, må kunne avkreves regnskap for hvilke kriterier de legger til grunn for en slik distinksjon. Og de som vil overføre det etiske stoff så og si automatisk, rett inn i vår tid (jfr. talen om å "ta ordet som det står"), uten å spørre etter tekstenes opprinnelige intensjon, funksjon og sosial-historiske realiteter, og uten å reflektere over det forhold at dagens samfunnsmessige strukturer og ordninger er annerledes enn i bibelsk tid, de må spørres om dette er en reell form for bibeltroskap. For i hermeneutisk perspektiv er bibeltroskap både å forsøke å nå frem til en sakssvarende forståelse av bibeltekstene i deres opprinnelige kontekst, og å gjøre bruk av etterprøvbare kriterier, hentet fra Skriften selv, i overflyttingen av tekstene fra deres "da" til deres "nå".
Nå finnes det ingen enkel metodisk oppskrift på en bibeltro "oversettelse" av de etiske utsagn i Bibelen, og det er vel fordi oppgaven er vanskelig, at så mange synes å ha resignert og da lett henvises til ovennevnte subjektive vilkårlighet i omgang med normativitetsspørsmålet. Her står konservativ teologi foran en av sine kanskje viktigste oppgaver i dag: Konservativ teologi innen bibelvitenskapen, kirkehistorien og systematikken må gå sammen både om fortolkningen av bibelske tekster og om arbeidet med den rette overflytting av dem inn i vår tid. De grunnleggende premisser for en bibeltro formidling av det etiske innhold i Bibelen må utarbeides (f.eks. når det gjelder virkelighetsforståelsen, forståelsen av Åndens veiledning, betydningen av lov/evangelium som tolkningsprinsipp), og de utvalgs- og anvendelseskriterier som brukes i overføringsprosessen, må klargjøres, idet en fanger opp og bearbeider de signaler som Skriften selv her gir. Slik må en konservativ teologi hjelpe troens folk til å kunne skjelne mellom det etiske stoff i Bibelen som er ment å ha gyldighet bare for en bestemt tid og situasjon, og det som gjelder ut over alle tids- og kulturkløfter. Og i redelighetens navn bør man være tilbakeholden med å etikettere noe som bibeltro eller det motsatte - før slike premisser og kriterier er gjort allment tilgjengelige og dermed etterprøvbare. Først i et slikt hermeneutisk perspektiv vil det være mulig å komme ut over bare en formal bestemmelse av hva det er som i etiske spørsmål kjennetegner en bibeltro teologi.