Den glemte dåp

18.01.2012
Aktuell kommentar Dåp

Den første helgen i 2012 var jeg på Granstevnet som Kirkelig Fornyelse arrangerte. Temaet var ”Dåpens gave – dåpens liv”.

Døpefonten i Lutherkirken i Københaven (Wikimedia commons).

.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

 

 

 

 

 

Av Benjamin Bj. Anda (18), Bryne

Den første helgen i 2012 var jeg på Granstevnet som Kirkelig Fornyelse arrangerte. Temaet var ”Dåpens gave – dåpens liv”. Jeg hadde sett frem til dette mitt første Granstevne i lange tider og forventningene ble innfridd. Her var det gode foredragsholdere; Bjarte Hove, Dag Øivind Østereng og Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand som med ulike, men gode innfallsvinkler knyttet til den hellige dåp. Likeledes er det alltid flott å være med på tidebønnenes tidløshet, messefeiring og noe som sjelden skjer, nemlig dåpspåminnelse.

Jeg er oppvokst i en sammenheng hvor dåpen ikke har vært sentral, jeg er døpt og konfirmert, men dåpen vet jeg lite om. Dette på grunn av manglende undervisning opp igjennom, og da hjelper det lite at mine foreldre ikke bekjenner seg som kristne. Jeg savner mer undervisning om dåpen både i kirken og hvor jeg er med i bedehusarbeid. Jeg kan ikke huske sist noen snakket om dåpen. Først nå, etter Granstevnet, har jeg begynt å studere den hellige dåp for å lære hva den innebærer og hva det betyr at jeg ble døpt i Riska kirke en høstdag i 1993, da jeg ble signet med det hellige korsmerket i Treenighetens navn.

Jeg ønsker meg mer dåpsforkynnelse i heim og kirke, barne- og ungdomsarbeid, bedehusmøte og høymesse. Vi som er unge og mange eldre vet ikke mye om dåpen. Da trenger vi gode lærere og hyrder som kan hjelpe oss til å forstå dette sakramentets mysterium. Jeg vil derfor utfordre både prester, bedehusledere, kateketer og ungdomsleder m.m. til å gi oss en grundigere opplæring i dåpen, slik at det ikke bare blir en ting vi gjør uten særlig mål og mening, med det resultat at dåpsattesten blir liggende på hyllen eller i en skuff. Dåpen er jo en av våre viktigste dager, om ikke den viktigste.

Kanskje skulle vi også bli påminnet om den dagen vi ble tatt inn i Guds troende menighet og ble en del av Kristi kirke ved ånd og vann - i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Kanskje vi kunne hatt dåpspåminnelse av og til, for eksempel som på Gran hvor vi hadde dåpspåminnelse knyttet til festvesperen.

Mitt budskap er uansett at vi ikke må glemme dåpen, dette er en troens milepæl for oss. Dåpen har betydning for meg - hver dag i kristenlivet, slik katekismen lærer oss. Vi trenger undervisning, forkynnelse og påminnelse om den hellige dåp!