Den Hellige Ånds gjerning

De fleste er nok fullt klar over hva som skjedde på pinsedag. Å plassere Den Hellige Ånd som den tredje person i guddommen har man også lært. Men skal man si noe mer, blir dette for mange ofte vanskelig. Jeg har opplevd det slik hos meg selv, og jeg merker det hos andre, i konfirmantundervisning, samtaler og bibelgrupper. Dette med Ånden blir liksom så ullent, så vanskelig å få tak på. Det oppleves enklere å si noe om Faderen som allmektig Skaper, og Sønnen som Frelser. Skaperverket, og Sønnens liv og gjerning for oss, blir noe konkret og synlig for oss. Åndens gjerning blir usynlig for oss. Er det ikke slik?

Ånden overfører liv

Skal man si noe om Åndens gjerning, hopper man ofte direkte til pinsedag og lar det hele starte der. Men Åndens gjerning møter vi likevel mye tidligere i Guds frelseshistorie. Allerede i skapelsen ser vi hvordan "Guds Ånd svevet over vannene" (1 Mos 1,2). Gjennom Skaperens Ord trer Ånden i virksomhet, og resultatet blir liv: "Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate" (Sal 104,30).

Det er tydelig i Det gamle testamente at Guds Ånd tegnes som livbæreren: Ånden overfører liv fra Skaperen til det skapte. Slik hører Ånden med i den første trosartikkel, for ved Ånden opprettholdes altså våre fysiske liv.

Ånden dyktiggjør

I Det gamle testamente kan vi også lese hvordan Ånden kommer til enkelte mennesker for at disse skal være i stand til å utføre bestemte oppgaver; for eksempel konger (1 Sam 11,6; 16,13), profeter (Jes 61,11; Mik 3,8) og dommere (Dom 6,34; 11,29).

Ånden formidler kontakt

Ånden setter menneskene i et umiddelbart forhold til Gud. Derfor lengtes det i Det gamle testamente frem mot den dag da dette skal bli alle Guds barn til del, og ikke bare noen få. Til den dag da den nye Messias - åndsbæreren - skal komme (Jes 42,1; 61,1) og gi den enkelte del i frelsen og Ånden (Jes 32,15; 44,3; Esek 39,29). For når Messias kommer, da skal Ånden utøses over alle mennesker (Joel 3,1ff), da skal menneskene få et nytt hjerte og en ny Ånd (Esek 11,19; 32,32), da skal det enkelte menneske få del i Åndens liv, bli gjort levende for Gud og satt inn i fellesskapet med Ham.

Ånden kommer til meg

Det er denne forventning som får sin oppfyllelse i Jesu komme og Den Hellige Ånds utøselse over hans folk på pinsedagen. I Det gamle testamente er Messias' komme og Åndens utøselse over folket begge nødvendige for menneskenes frelse. Derfor blir det slik også med påske og pinse. De er uadskillelige, og må være det, hvis de skal bli oss til frelse.

Jesus døde og sonet synd og skyld. Han seiret over døden for å gi andre del i evig liv. Men hva hjelper dette meg? Jeg er jo åndelig død i meg selv og har ingen mulighet for å skape dette åndelige livet selv. Hvis da ikke Ånden kommer til meg for å skape og gi liv. Derfor sier også Jesus i sin avskjedstale til disiplene: "Det er best for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere" (Joh 16,7).

Jesus gir løfte og bekrefter det som profetene hadde sagt: At Messias skulle bringe frelsen og Ånden til den enkelte.

Kaller, opplyser, helliggjør, holder fast

Uten Ånden ville disiplene være som Moses, som bare fikk se inn i det lovede landet, uten å få del i det selv. Uten Ånden ville jeg vært fortapt. Og det blir ikke vanskelig å istemme med Luther i hans forklaring til den tredje trosartikkel: "Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro..."

Pinsedag og Åndens komme til disiplene varsler noe helt nytt for dem og for meg. Det som var umulig for meg, har Gud gjort ved ånden. Han har skapt nytt liv i meg, han har gjort meg levende for Gud. Han har tatt bolig i meg for at jeg skal bli bevart som et Guds barn. Og når han, Ånden, har tatt bolig i meg, da er det også Kristus som har kommet til meg (Joh 14,18.20,23). Ikke utenfor meg, men i meg. Og når Kristus slik er i meg, har jeg også del i hans frelsesverk, ja, i hele Kristi frelsesfylde (Kol 2,9-10).

Ånden bevirker troen

Det vil si at jeg har tilgang på det nye guddommelige livet som noe som kommer utenfra og inn i meg. Grunnleggende gjennom dåpens bad, da Ånden fødte meg på nytt og gav meg del i Guds rike (Joh 3,5; Tit 3,5).

Som en stadig ny og frisk kilde tar jeg fortsatt imot dette liv gjennom nattverdens brød og vin og ved å høre og lyde Guds Ord. "For ved Ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige Ånd gitt, han som virker troen, hvor og når Gud vil, i dem som hører evangeliet" (CA V).

Slik kommer Den Hellige Ånd til sitt folk gjennom nådemidlene, for å skape tro, bevare tro, og utniste til tjeneste for Gud.

Søk Ånden

Dette gjør at jeg selv også får et ansvar i forhold til disse nådemidler. Skal det nye livet få vokse hos meg, må jeg søke Ånden der han er å finne. Der jeg og alle Guds barn kan finne nåde, slik at vi blir bevart som hellige mennesker for Gud. Der vi kan finne kraft til å holde ut det løpet Gud har satt for hver enkelt av oss. Der vi kan få del i hans nådegaver, så vi kan tjene mennesker til frelse og Gud til ære.

Derfor, i pinsen vil jeg glede meg over Åndens komme, han som har født meg på nytt og latt meg få del i Kristi frelsesverk. Han som har skapt menigheten, og der gitt meg brødre og søstre, for at vi sammen skal leve det nye livet i Ånden.

Ronny Heimli er kapellan i Salangen prestegjeld.