Den nye pietismen

Pietismen har fått et dårlig rykte. Noen vil si et ufortjent dårlig rykte. Det er likevel mulig å forstå at det er blitt slik. Grunnen er at åndelig og sosial fornyelse ble kombinert med bestemte livstilkrav som etter hvert ble opplevd som trange og dårlig begrunnede. Mange har derfor opplevd pietismen som fordømmende og lite inkluderende.

Nå holder vi på å få en ny pietisme som på samme måte som den gamle er kjennetegnet ved bestemte krav til meninger og livsførsel. Bestemte symbolhandlinger viser om en hører hjemme i det gode selskap eller ikke. Hører en ikke hjemme, trer utstøtelsen i kraft.

Både i den gamle og den nye pietismen dreier disse symbolhandlingene seg om sex. I den gamle pietismen var poenget å ikke få barn utenfor ekteskap. I den nye pietismen er poenget å delta i Pride. I det første tilfellet dreier det seg om å demonstrere at en kan holde sin sti ren. I det andre tilfellet dreier det seg om å demonstrere at en ikke bryr seg. Det som er felles, er kravet om sosial aksept bare kan tilfredsstilles ved at en oppfører seg på en bestemt måte.

Begge deler er ubegrunnede ensidigheter. Menneskeverd er ikke knyttet til seksualitet eller seksuell praksis, men uhemmet seksuell utfoldelse har åpenbart uheldige sider. Da bør vi kunne ha en diskusjon om hvor grensene går, og om Pride-deltagelse er et konstruktivt bidrag til den diskusjonen, uten å bli møtt på en måte som signaliserer at det en sier, ikke kan tas alvorlig. Er det riktig å bryte med det tradisjonelle familiemønsteret, eller er det noe her vi må prøve å ta vare på?

Alle vekkelsesbevegelser har visse fellestrekk. I utgangspunktet er de gjerne en berettiget reaksjon mot tilstivnede tradisjoner. Men vekkelsenes ledere faller ofte for fristelsen til å tro på sin egen ufeilbarlighet. Derfor ser de ikke når deres eget opprør stivner i fastlåste former. Dette er nå i ferd med å skje med Pride. All kritikk avvises, og åpen samtale om vekkelsens berettigelse er det siste en kan tenke seg. De som har sett en vekkelsesbevegelse før, vet da hvordan det går. På Frimodig kirkes webside ligger en etisk vurdering av Pride. Vi som for noen år siden laget denne vurderingen, prøvde med det å invitere til en åpen drøftelse både av de positive og de svært problematiske sidene ved Pride. Vekkelsesstemningen og alle heiagjengene har så langt blokkert for denne diskusjonen. Men den er viktig, og vi bør ikke utsette den lenger nå.

Knut Alfsvåg

(Tidligere publisert i Dagen)