Det ufødte barn

Der, i det øyeblikket cellene forenes og blir den første byggestenen i et nytt menneske, er Gud selv til stede og blåser inn livspusten. Det er helt logisk, og kan ikke være annerledes. Når skulle det ellers skje? Ved fosterets 12-ukersdag? Neppe. Ved fødselen? Like usannsynlig. Man vet jo at barnet lever og er seg selv enten det er i eller utenfor mors mage.

Derfor blir spørsmålet om vern av det ufødte liv ikke begrenset til et spørsmål om provosert abort. Ved assistert befruktning destrueres flere befruktede egg, og en prevensjonsform som spiral baserer seg på at fosteret blir avstøtt.

Som kristne bør vi derfor i det minste sørge for at vi ikke selv kommer i skade for å ødelegge et liv fordi vi ikke vet bedre. Et rettsvern for det ufødte barn vil ikke bare innebære et nei til provosert abort, men også måtte inkludere forbud mot assistert befruktning, forskning på befruktede egg, spiralbruk og angepiller - for å nevne noe av alt det som en såkalt moderne verden kan by på av praktiske løsninger for et behagelig liv for dem som overlever.