Død, hvor er din brodd?

05.03.2019
Gunn Alvhild Garnes-Lunde
Bokanmeldelser Liv og død Korsteologi Abort Sjelesorg Foster Menneskeverd

Abortdebatten i Norge har med den senere tids politiske hendelser igjen blusset opp. Noen av de viktigste argumentene fra forkjemperne for abort er kvinnens rett til å bestemme over egen kropp og til å velge om hun vil beholde barnet eller ikke.

Forsiden til "Never Forsaken"

På den andre siden finner vi de kvinnene som aldri fikk velge eller kunne gjøre noe for å beholde barnet i magen. Statistikken viser at mellom 10 og 30 prosent av alle erkjente svangerskap ender med spontanabort. I spekteret av følelser som kan oppstå i etterkant av dette, vil også spørsmålene være mange. Hvorfor skjedde dette oss? Hva gjorde vi galt? Hvorfor lar du slik smerte komme over oss, Gud?

Om boken

Never Forsaken er en solid, ærlig og livsnær bok om det å miste et barn. Bokens hovedforfatter er diakonisse Kathryn Ziegler Weber, og inneholder en rekke bidrag fra kvinner som selv har opplevd å miste et barn gjennom spontanabort eller for tidlig fødsel. Bokens målgruppe er primært kvinner som har opplevd å miste et barn i løpet av svangerskapet, men innholdet er viktig og relevant for flere. Gjennom bokens ni kapitler dras leseren inn i følelsene og tankene til en rekke mødre. Vi får del i deres ulike opplevelser og perspektiv på tapet av deres barn. Kapitlene tar for seg temaer som skyldfølelse, det å leve med sorgen, selvforståelse etter en spontanabort, tilgivelse, trosliv, hvordan en skal snakke om tapet og hvordan en skal minnes barnet. Hvert kapittel inneholder også bibelstudium, refleksjonsspørsmål og en passende bønn.

Ikke selvhjelp, men lov og evangelium

I kjølvannet av det å miste et barn strever mange emosjonelt, åndelig og fysisk. Det å miste et barn før man selv har fått møte det fysisk, og kanskje før det er offentliggjort at man venter et barn, gjør ofte sorgprosessen skambelagt og komplisert. Mange spør seg hvorfor dette kunne skje, og søker svar både medisinsk og hos Gud. Boken gir ikke i utgangspunktet noen svar på disse spørsmålene, men snarere refleksjoner og bibelske perspektiv som kan fungere som nyttige verktøy i en sorgprosess. Bokens hovedanliggende er nettopp å sette søkelys på det som ofte er fylt av taushet og skam, og samtidig peke på Guds Ord i møte med dette. Her vises til ulike beretninger fra Bibelen, prekener av andre pastorer og naturligvis Luthers skrift til kvinner som har mistet et barn.

Utfordringen ved det å skulle skrive om Guds omsorg midt i smerten og sorgen over å miste et barn, er at man fort kan ende opp med bare enkeltmenneskers historier eller teologisk argumentasjon. Never Forsaken evner å kombinere disse to perspektivene på en måte som gjør boken både livsnær og teologisk solid. At boken har et luthersk utgangspunkt kommer ikke som noen overraskelse med tanke på hvilket forlag som står bak. Denne forankringen kommer tydelig til uttrykk gjennom korsteologien som ligger som et klart fundament i refleksjonene. Trøsten knyttes aldri til enkle selvhjelpsråd, men heller fokuset på nådemidlene og deres betydning i sorgprosessen. Kvinnene i boken forteller om hvordan nattverden, det mest intime fellesskap med Kristus, også er det nærmeste de kommer de barna de aldri fysisk fikk møte. Her forenes de hellige – både de som har fullført løpet og de som ennå må se fram mot målet.

Utfordrer – også i kristne sammenhenger

Never Forsaken hjelper oss også å tenke gjennom hvordan man som medmenneske og som menighet virkelig snakker om livet, kallet og vårt kristne håp. Boken utfordrer ved å rette søkelyset mot hva som er sosialt akseptert og hvordan språkbruken vår er preget av et sekulært menneskesyn. Er det for eksempel sosialt akseptert å si at man er mamma selv når barnet døde etter bare uker i mors liv? Og hva gjør det med trøsten vi kan gi en sørgende mor, at barn er noe man planlegger, bestemmer seg for og ofte tar som en selvfølge?

Slik utfordrer Never Forsaken språket vi bruker i menighetene, nettopp fordi det avslører at vi ikke alltid tenker prinsipielt om livets begynnelse. En mor som mistet sitt barn etter bare noen uker er like fullt en mor. Hun sto i sitt kall så lenge det var henne gitt. Og på den siste dag, skal hun få stå sammen alle de hellige – også sitt ufødte barn – og lovprise Herren.

«Tro det når noe brister uten å vokse frem»

I det å miste et barn vil mange kjenne seg igjen i Rakels gråt: «Hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer til» Jer. 31,15. Never Forsaken er ikke en bok som forsøker å dempe sorgen, men snarere å løfte sorgen fram i et bibelsk lys og gi den enkelte verktøy til å håndtere de ulike følelser man kan kjenne på. Dette gjør den ved å rette blikket mot Kristi seier over døden. Vi kan med apostelen si: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» 1. Kor. 15, 55. For døden er oppslukt – også for de barna som ikke fikk vokse frem.

Never Forsaken er en bok som ikke bare løfter fram ulike refleksjoner rundt det å miste et barn, men også en bok som evner å peke på den korsfestede Kristus midt i lidelsen. Midt i sorg og savn er man aldri forlatt. Guds barmhjertighet bærer – i liv og i død.

 

Bok: Never Forsaken. God´s mercy in the midst of miscarriage

Redaktør: Kathryn Ziegler Weber

Forlag: Concordia Publishing House

Utgivelsesår: 2018

 

Kilde:

1) Helsenorge: https://helsenorge.no/gravid/spontanabort